MENY hamburgermeny Close-menu button

Karpe

Karpe er en av verdens mest populære sportsfisker!

I Norge har karpefiskemiljøet vært lite sammenlignet med andre sportsfiskemiljøer, men stadig flere får øynene opp for karpe som en rå sportsfisk. Den er sterk, kan bli stor og er i mange tilfeller sær og vanskelig å fange. Det setter fiskeren på prøve.

Den vanligste fiskemetoden er bunnmeite fra land med flere stenger, plassert i stangstativ med elektroniske nappvarslere. Ofte fores det på en spesifikk plass i forkant og under fisket med agnet man tenker å fiske med. Det finnes også en rekke ulike rigger som er tilpasset ulike fiskesituasjoner (over gress, på dypt vann, på mudderbunn osv).

Karpe kan også fiskes på flue eller med flytebrød og haspelutrustning. Da er det ikke blindfiske som gjelder, men spottefiske hvor man finner karpa før man begynner å fiske. Prøv små nymfer eller imitasjoner av mais, og vent til fisken kommer på kastehold. Fisk på fisk som er på leting etter mat (med hodet ned mot bunnen) og unngå fisk som ikke er interessert i å spise (svømmende i overflaten, eller stående stille på grunt vann)   

Vann med stor karpe:

Ulsrudvannet i Oslo

Damtjernet i Lier

Steinmalen i Tønsberg

Lundevannet i Skien

Sluppantjern i Kragerø

Patterødtjern ved Moss

Karpe har ingen naturlig utbredelse i Norge, og kategoriseres som en fremmed art. De første karpene ble satt ut på 1700 og 1800 tallet i områdene rundt Oslo, Asker, Tønsberg, Kragerø og Bergen. Det er imidlertid usikkert om disse stammene reproduserte. I senere tid (fra 1980) har karpe blitt spredd til en rekke lokaliteter, og finnes nå i flere hundre vann på Øst-, Sør- og Vestlandet.

Karpe er en veldig tilpasningsdyktig art, og du kan finne den i nær sagt alle typer vann og sakteflytende elver. Likevel er grunne dammer med mye vegetasjon der karpen trives best. Der finner den godt med mat, og vanntemperaturen blir tilstrekkelig høy på sommeren til at karpa kan gyte. Karpa holder stort sett til i bunnregionen, men kan på varme dager svømme i overflaten. 

Karper kan under riktige forhold bli både store og gamle. Det er fanget fisk på 120cm, over 42 kilo og med en alder på over 65 år. Dette er likevel under gunstige forhold. I Norge blir karpa sjelden over 15 kg, men det finnes lokaliteter hvor det årlig tas fisk på mellom 15-20 kg.

Karpe når normalt en kjønnsmoden alder ved 4 år (hunnfisk) og 3 år (hannfisk), og en lengde på rundt 30cm. I næringsfattige og kalde innsjøer, vokser den saktere og kjønnsmodningen kan skje senere.

Karpe gyter sent om våren/tidlig sommer (juni) i grunne, oppvarmede områder med tett vegetasjon. Eggene og ny klekkede fisk henger fast til vegetasjonen.

Små karper kan være til forveksling lik andre karpefisk, slik som brasme, karuss, mort og vederbuk. Karpe har imidlertid noen artstrekk som ikke finnes hos de andre karpefiskene. Har fisken en lang ryggfinne og fire (to lange og to korte) skjeggtråder på overkjeven? Da har du fått en karpe!

Karpe har en veldig variert diett. Vannplanter, vanninsekter, snegler, krepsdyr, mark, småfisk, bær og nøtter er yndet føde for en karpe.

Karpe er en attraktiv matfisk mange steder, men har liten tradisjon for å spises i Norge. For det første er den vanskelig å få tak i og går sjelden i garn, men hovedgrunnen er nok den gode tilgangen til ulike laksefisk som egner seg bedre som mat.

Den vanligste tilberedning går ut på å fjerne skjellene, filetere fisken og enten steke eller fritere filetene. Karpe har mye smak, så ofte holder det kun med litt salt og pepper som krydder.

Karpe er en opportunistisk fisk når det kommer til føde. Det betyr at karpe kan fiskes med en rekke ulike agn, både kunstige og naturlige. Det vanligste agnet er nok mais og brød, men mark og kunstige agn som boilies er veldig populære der det fiskes mer aktivt etter karpe.