Hvitting

Hvittingen liker seg best nede ved bunnen – helst på mudderbunn, men de påtreffes også på andre typer bunn. Mindre fisk går på grunnere vann, mens mellomstor og stor hvitting går som oftest på dyp mellom 30-150 meter.

Den tar meget sjelden sluk, men hiver seg over naturlig agn med stort pågangsmot. På sine plasser kan den være en plage, da den forekommer i stort antall. På lett utstyr gir den god fight, og kan være en artig fisk å fiske etter om man har med seg nybegynnere eller barn.

Hvittingen kan fiskes både fra land, brygger og båt, men de største går gjerne såpass dypt at en båt er en fordel. Den er imidlertid også svært aktiv vinterstid, så om det er god nok is kan man få svært gode fangster vinterstid.

Skal du fiske etter hvitting er det kurant å fiske med et takkel med flere kroker knyttet over hverandre, f.eks. en sabiki-hekle. Kutt opp biter av makrell eller sild, og heng på en liten bit på hver krok. Da øker sjansen betydelig for napp. Det napper gjerne mye, så det kan være greit med flere kroker for å slippe å dra opp og sjekke agn etter hvert eneste napp. Og ikke sjelden får man flere fisker samtidig.

Vanlig nord til Stadt, mindre vanlig lengre nord.

Sand og mudderbunn ned til 100 meter. Tidvis i de frie vannmassene.

I mer sørlige farvann blir hvittingen 30–40 cm mens den lenger nordpå kan bli opptil 70 cm. Den maksimale størrelsen som er registrert er 91,5 cm, og en vekt på over 3 kilo.

Hvittingen blir kjønnsmoden ved er alder rundt tre år og størrelse på 25–30 cm.

Gytingen skjer på vinteren og våren.

Eggene gytes i de fri vannmassene og yngelen lever pelagisk den første perioden av livet. Det er vanlig å observere små hvitting som samler seg under brennmaneter sent på sommeren.