Lysing
Lysingen kalles ofte for «kaldtvannsbarracudaen», og det med god grunn. Den er en utpreget rovfisk, med et røft utseende.
Lysingen er ikke den enkleste fisken i sjøen å bli klok på, og dette handler primært om tre ting: Å finne plassene, å lokalisere hvor i sjøen den jakter og faktisk også å klare å kroke den. Se etter flater og slakke bakker på 70-150 meters dyp, med myk bunn og umiddelbar nærhet til større dyp. Fisken trives erfaringsmessig best på rundt 100-110 meter, der den ofte trykker bunnen når det er lyst, og jakter rundt i de frie vannmassene når det er mørkt. Lysingen er en utpreget rovfisk som tar store bytter, og naturlig agn er veien til suksess. Begynn med et tokrokspaternoster med kraftig snøre (1,2mm), selvlysende gummislange og kroker i størrelse 8/O-11/O. Disse egner du med hele fiskesider av makrell, sild eller sei. Når du har funnet fisken, kan du gå over til tandemtakkel med hel agnfisk for å prøve å luke ut de mindre eksemplarene
I Norge finner man lysingen langs hele kysten nordover til Lofoten.
Lysingen lever som oftest i stim, i de frie vannmassene når den jager nattestid. Den oppholder seg også langs bunnen på dagtid, hvor undervannsformasjoner skaper spennende strømminger og tiltrekker seg mat. Den kan påtreffes på en rekke ulike dyp, og oppholder seg tidvis fra overflaten og helt ned til 1000m. Det mest vanlige dypet er likevel 150-500m.
Lysingen blir normalt 80 cm lang og rundt 3 kg, men kan bli så mye som 140 cm og 18 kg. Norgesrekorden er 14,55 kg.
Hannfisken er kjønnsmoden fra 3-4 års alderen, mens hunnfisken gjerne blir kjønnsmoden når den er 10 år.
Lysingen gyter på våren og sommeren, gjerne på grunnere platåer i nær tilknytning til dypere vann.
Lysingen er en utpreget rovfisk, og det gjenspeiler utseende. Et stort hode med mange tenner, og en kroppsfasong som egner seg godt til angrep mot andre fisk. Den kan i enkelte tilfeller forveksles med lange, men har tre ryggfiner hvor den midterste er stor.
Lysing er stort sett en predator på forskjellige fiskearter (sei, makrell, øyepål, sild og kolmule) og krepsdyr (reker og krill). Analyser av mageinnhold har påvist at lysing også spiser lysing, men graden av kannibalisme er avhengig av område og størrelse.
Lysing er en fantastisk matfisk, og egner seg godt både stekt og kokt.
Naturlige agn er veien å gå om man ønsker å få lysing, og gjerne fiskeslag som lukter mye. Det kan være makrell, sild og sei.