Sild
Silda er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton, og da hovedsakelig små krepsdyr.
Sild er en typisk stimfisk, som kan opptre i store mengder rundt sommertider. Silda er ingen utpreget sportsfisk eller fighter, men er populær til bruk som agn eller som mat. Silda finner man som oftest i de frie vannmassene, men kan under jaging fra andre fiskearter som torsk, sei, sjøørret eller havabbor bli presset inn på grunnere vann. Et ekkolodd er et godt hjelpemiddel for å finne de store stimene, og enkle hekler er et godt valg (en rekke med kroker nedover et snøre). Sørg for å bruke små nok kroker, gjerne med agn, og sveiv fisken forsiktig opp. Silda er løs i munnen, og slipper lett om du legger for mye press den. Hvis du ikke har ekkolodd, er strømsatte sund eller dypere kanter et godt valg.
Langs hele kysten
Stimfisk i de frie vannmassene fra overflaten til relativt stort dyp.
Silda kan nå en størrelsen på opptil 45 centimeter, men det er sjelden at man finner sild større enn 40 centimeter.
Silda blir kjønnsmoden i 3–4-årsalderen.
Silda gyter i februar–mars
Eggene har en diameter på cirka 1,5 millimeter. De kleber seg til bunnen, ofte i tykke lag. Når gytebestanden er stor, kan det bli så mye egg lokalt at de eggene som ender opp underst, kan gå til grunne av oksygenmangel. Eggene klekkes etter rundt to-tre uker, avhengig av vanntemperaturen.
Nordsjøsilda har en rekke gyteområder langs den britiske østkysten opp til Shetland. Silda gyter vanligvis på 10–150 meters dyp, gjerne på fjell-, stein- eller sandbunn, Noen lokale bestander kan imidlertid gyte på relativt grunt vann. I gytetiden samles silda i store stimer på gyteområdene.