MENY hamburgermeny Close-menu button
Dennis fisker

Slik får du fisk i ferskvann

Av ferskvannsarter man gjerne får på kroken, er ørret, abbor og gjedde de mest populære. Disse kan du fange uten å være spesialist, men du trenger litt kunnskap om utstyr og metode.

Norge har mye fisk sammenlignet med andre land, på grunn av lang kyst og et enormt antall innsjøer. Men vi har ikke mange arter: Av nær 30.000 fiskearter i verden, finnes et sted mellom 250 og 300 i Norge, og knapt 40 av disse er ferskvannsfisk.

Når du skal fiske, handler det om å være på rett sted, til rett tid og med rett agn. Hvilket utstyr du skal velge, avhenger mye av hvilke arter du ønsker og fiske etter og hvilke metoder du vil benytte. På markedet finnes det en jungel av forskjellige stenger, så tenk deg derfor godt om før du velger. 

6 gode fisketips:

  1. Varier tiden før du sveiver inn: En enkel metode for å vite hvor dypt du fisker og hvor fisken står i vannet, er å telle: Idet sluken tar vannet, begynner du å telle 1001-1002-1003 osv - inntil du starter inn​​sveiving. Biter fisket etter en gitt synketid er sannsynligheten stor for at det er flere fisker der. Ved å ha kontroll på hvor lenge du lar agnet synke før du starter innsveiving kan du fiske mer målrettet der fisken viser seg å være.​

  2. Varierer fiskedybden: Er fisken aktiv, er det ofte fordelaktig å fiske høyt i vannet. Fisken ser agnet fra lengre avstand, og man dekker et større område raskere. En ørret eller gjedde har ingen problemer med å stige 5 meter eller mer for å ta et bytte om den er på jakt. Er fisken inaktiv, kan nøkkelen til suksess være å presentere agnet sakte rett foran fisken, gjerne helt nede ved bunn. 

  3. Varierer hastigheten: Innsveivignshastighet er sportsfiskerens beste triggermoment. Et godt utgangspunkt er å starte med en normal hastighet, med flere korte eller lengre spinnstopp (1-4 sekunder). Legg deg gjerne til en liten vane hvor du varierer antall sveiv og stopp i løpet av kastet, og legg inn et ekstra stopp et par meter foran deg. Det kan være avgjørende for at fisken som følger etter velger å ta. Er fisket skikkelig tregt kan imidlertid en helt monoton, og gjerne langsom innsveiving være nøkkelen. Ser du at fisken jager i overflaten, prøv en rask og monoton innsveiving for å imitere en byttefisk som prøver å flykte. 

  4. Bruk en fortom når du fisker! Multifilament-liner er fantastiske liner med mange gode egenskaper, men med tynnere og mer sensitive liner kommer også økt risiko for slitasje med brudd som følge. Det er derfor en god regel å benytte en fortom mellom multifilamentlina og agnet, spesielt når man fisker i områder med mye stein eller andre objekter under vann. En 1-2 meter lang fortom av mono eller fluorocarbon i dimensjoner fra 0.20mm – 0.35mm er ofte et godt utgangspunkt. For å skjøte hovedline og fortom, er knuter som GT-knot og FG-knot gode alternativer.​

  5. Oppsøk hard bunn og struktur: De aller fleste av våre ferskvannsfisker trives godt på og rundt bunn med stein og sand og foretrekker oftest disse områdene om det er tilgjengelig i innsjøen. Undervannstrukturer som nedfallene trær, grunner, undervannsrøyser og store steiner er også sikre plasser. 

  6. ​Ta med deg en kikkert på fisketur: Mange ganger hender det at fisken tar insekter i overflaten. Hvis du er fluefisker og usikker på hvilken flue du skal sette på, ta opp kikkerten og prøv å se hva slags insekter ørreten spiser. Ørret blir ofte selektiv, og da handler det om å servere akkurat riktig flue.​

Generelt er plasser rundt odder, langs kantene av grunner, overgangen mellom dyp og grunt vann samt sivkanter i innsjøer gode. Her kan fisken søke ly i "dypet" eller i sivet, for så å ta korte eller lengre turer inn eller ut der maten er.

Husk i tillegg å variere hvor dypt i vannet du fisker, da dette også avgjør om du får "presentert" agnet ditt for fisken:

Det er oftest mest mat ved bunnen. Dette gjelder særlig for fiskearter som spiser bunnlevende insekter og store krepsdyr som marflo og skjoldkreps.

For fisk som hovedsakelig lever av plankton (bl.a. sik), finnes maten oppe i vannet. Det samme gjelder for de artene som ofte spiser fisk (for eksempel gjedde, abbor og stor ørret).

Vår, sommer og tidlig høst er det mange vanninsekter som går fra nymfestadium til voksne insekter. Særlig gjelder dette døgnfluer på dagtid, og vårfluer på kveldstid utover sommeren og høsten. Under slike forhold vaker gjerne ørret, røye og sik villig. Da er fisket med flue ofte godt.

I elver er effekten av strøm viktig: Det koster energi å holde seg der, men samtidig kan fisken forvente at maten så å si kommer drivende til den. Fisken velger derfor plasser som gir bra fødetilgang samtidig som det ikke koster for mye å stå der.

Rett i forkant og bakkant av store steiner, og på brekkene ut av store høler er klassisk gode plasser. Plasser hvor sideelver kommer ut bør også prøves. Ofte kan temperaturforskjeller, strøm og mattilgang være fordelaktige for fisk på slike plasser. I små vassdrag med litt undergravde bredder, er det gode skjuleplasser kloss inntil land. Fisk alltid av disse områdene før du vurderer noe annet!

Fiske fra båt åpner helt nye muligheter for sportsfiskeren. Med en båt kan man nå helt nye fiskeplasser, forflytte seg raskere mellom fiskeplassene og bli bedre kjent med innsjøen sin! For de fleste kommer en langt med tradisjonell dorging, der du har 1 eller 2 snører hengende etter båten. Vanlig til litt rask rohastighet, er som oftest en grei dorgefart. Ønsker man å utvikle sitt dorgefiske, kan såkalte sideparavaner eller dyprigger gjøre at man øker sjansen for fisk.

Å kaste fra båt kan være veldig effektivt – særlig der du har gode fiskeplasser et godt stykke fra land. Prøv å finne grunne områder eller kanter fra dypt til grunt vann. Disse plassene skaper ofte litt strømninger som tiltrekker seg mindre fisk på leting etter mat, og dermed også større predatorer. Er du usikker på hvordan bunnforholdene er ute i innsjøen, er det også ofte effektivt å stå i båt og kaste inn mot land, slik at agnet fiskes fra de grunne områdene ut mot de dype.

Når du skal velge deg en haspelstang, spinnstang eller fluestang er det tre ting du trenger å tenke på. Det er: lengde, kastevekt og aksjon. Lengde sier kort og greit noe om hvor lang stanga er ferdig satt opp. Ofte oppgis lengden i fot, og strekker seg fra 6-10 fot i de fleste tilfeller. For lett fiske etter ørret og abbor er lengder rundt 6,5-9 fot å foretrekke, mens tyngre fiske ofte utføres med stenger i lengder rundt 7,5-9 fot. Når det gjelder kastevekt, er det viktig å tenke på hva slags agn du skal fiske med. For ørret og abbor er kastevekter på opptil 25 gram et godt utgangspunkt, mens man for gjedde gjerne kan bevege seg over 100 gram kastevekt.

Aksjon er et undervurdert tema når det gjelder valg av fiskestang, og spiller mye inn på fiskeopplevelsen og resultatet. Kort fortalt sier aksjonen noe om hvor stiv stanga er, og hvor den bøyer seg når den utsettes for tyngde. Aksjonen strekker seg gjerne fra extra fast/fast (rask & stiv), til moderate/slow (treg & myk). Skal du fiske med metoder som krever godt kontakt med agnet og bevegelse med stanga, er en rask stang å foretrekke. Fisker du etter stor fisk under krevende forhold med lett utstyr (laksefiske i elv), vil en tregere og mykere stang hjelpe deg å fordele belastningen og holde fisken på kroken.

  • Haspelstang: Egner seg best til lettere fiske, og fiskemetoder som krever lange kast. En haspelstang egner seg også godt som en allroundstang. Haspelutstyr er imidlertid sensitiv for mye vind, og det kan gjøre det problematisk å ha god kontakt med agnet.
  • Spinnstang: Dette er en stangtype for litt tyngre fiske, eller spesifikke fiskemetoder. Stangtypen kjennetegnes med en såkalt «trigger» på undersiden av stangen som man kan plassere fingrene rundt. Ofte brukes spinnstenger for laksefiske og gjeddefiske, da de gir både bedre kontroll på kast, mer følelse og kaster tyngre vekter bedre. Disse type stenger har også blitt veldig populært til wobblerfiske (jerkbaitfiske) etter abbor og ørret, hvor stangen brukes aktivt for å skape bevegelse i agnet. Bakdelen er gjerne kortere kast, og mer trening for å beherske kastestil.
     
  • Fluestang: Ønsker du å prøve deg på fluefiske, er en fluestang et must! I likhet med de andre stangtypene over, er det også her litt forskjellige lengder, klasser og aksjoner. For å gjøre det enklere, setter man gjerne opp klassene på fluestengene mot det man ønsker å fiske. Skal du prøve deg på ørret er en stang i #4, eller #5 ypperlig. Skal du prøve deg på abbor, kan en #6, eller #7 være et godt utgangspunkt. For tyngre gjeddefiske bør du opp i #8, eller #9 for å kunne kaste tyngre fluer. Når det gjelder lengde på stanga, er 9 fot et generelt og godt sted å starte.  

Når det kommer til valg av snelle til spinnfiske, har man to alternativer. Disse er haspelsnelle og multiplikatorsnelle. Begge typene har litt forskjellige bruksområder, men er man i startgropen eller ønsker en allround snelle, er en haspelsnelle å foretrekke. Multiplikatorsneller gir ofte bedre kontakt med agnet, men er vanskeligere å beherske da de krever litt justeringer. Multiplikatorsneller har sin absolutt største fordel ved fiske med større agn (15cm +) etter gjedde, men fungerer også utmerket til aktivt wobbler- og overflatefiske hvor man benytter små korte rykk med stanga for å sette bevegelse i agnet.  

For lettere fiske etter ørret og abbor fungerer haspelsneller i størrelse 1500-2500 og multiplikatorsneller i størrelse 100-200 utmerket

Velger man å gå for større ferskvannsfisk som gjedde, laks og gjørs bør man gå opp til haspelsneller i størrelse 3000-4000 og multiplikatorsneller i størrelse 200-400.

Når det gjelder snelle til fluefiske, handler det i stor grad om å finne en snelle med god brems og tilstrekkelig plass til både flueline og backing om storfisken skulle bite på. Velg en snelleklasse som matcher klassen på stanga og lina.

Linen er i mange tilfeller den mest essensielle komponenten ved utstyret. Velger man en for tynn line risikerer man lina ryker, mens en for tykk line ofte kan påvirke gangen på agnet negativt og virke skremmende for fisk (spesielt i klart vann).

Det finnes i all hovedsak tre ulike liner man kan velge mellom, og dette er:

  • Multifilament: Dette er liner med høy bruddstyrke i forhold til diameter, og har i tillegg lite eller ingen strekk. Dette gjør multifilament spesielt godt egnet til fiskemetoder som krever god kontakt med agnet, også på dypt vann og i elver. I tillegg gir slike liner lange kast. Bakdelen er at multifilament tåler slitasje dårlig, og det er derfor viktig å benytte seg av en fortom ved fiske rundt strukturer som steiner og lignende. 
  • Monofilament: Dette er den velkjente lina som de aller fleste har et forhold til. Den er billig, har god brudd- og knutestyrke, samt mye strekk. Dette kan være en fordel når man fisker med agn som fisken lett detter av ved for mye motstand, for eksempel wobblerfiske i elv. Bakdelen er at man ofte mister den direkte kontakten med agnet, og at man må opp i en høyere tykkelse for å få tilstrekkelig bruddstyrke.
     
  • Fluorocarbon: Denne typen liner kombinerer det beste fra de to foregående. Lina har høyere bruddstyrke og mindre strekk enn monofilament, men tåler også mer slitasje enn multifilament. Den er også tilnærmet usynlig, og synker raskere. Dette materialet er veldig ofte brukt som fortom på en multifilamentline hvor dette kreves. Bakdelen er en noe høyere pris.

For lettere fiske etter ørret og abbor er følgende dimensjoner et godt utgangspunkt:

Multifilament: 0,12-0,16mm
Monofilament: 0,20-0,25mm
Fluorocarbon: 0,18-0,25mm

For tyngre fiske etter gjedde, laks og gjørs er følgende dimensjoner et godt utgangspunkt:

Multifilament: 0,25-0,36mm
Monofilament: 0,32-0,45mm
Fluorocarbon: 0,28-0,40mm​

Til innlandsfisk er et variert utvalg av sluker, wobblere og jigger med vekt fra 5-20 g passelig. Skal du fiske gjedde, bør du gå opp til store sluker og jigger mellom 50-150 gram.

Wobblere på 5-10 cm er passelig til arter som abbor og ørret, mens du her bør gå opp til 15-25 cm hvis du fisker gjedde. Jigger er et effektivt redskap etter alle arter, og spesielt abbor. Størrelser på 5-13 cm er passelig.

Ved meitefiske må du tilpasse krokstørrelsen til de artene du skal fange og hvilke rigger du ønsker å bruke. Til tradisjonelt markfiske fungerer enkeltkroker i størrelse 6 og 8 godt. Skal du meite med agnfisk, er en rigg med to treblekroker å foretrekke. Gjerne gå for størrelse 6-2, og sørg for å bruke en wire til å knyte riggen med. Gjedda har sylskarpe tenner som lett skjærer over vanlig fiskeline. Skal du bruke dupp, så velg en dupp som gir lite motstand og som fisken lett kan dra under. Tilpass derfor duppen etter vekta på agnet og riggen under. ​

Det vanligste agnet i Norge er meitemark. Mark fungerer godt på veldig mange av være ferskvannsarter, spesielt ørret, abbor og karpefisk. Velg mark som ikke er altfor store; det er ofte bedre med to små enn èn stor mark på kroken.

Maggot er også et bra agn både vinter og sommer, særlig etter karpefisk. Dette er imidlertid ikke fullt så lett å få tak i sommers tid, da dette er mest brukt på isfiske.

Mais er et fantastisk agn om du skal fiske etter mort og andre karpefisker. Lett å få tak i, billig og fungerer bra. Gjerne hiv ut et par never med mais der du skal fiske for å lokke inn fisken.

Til fiske etter gjedde, abbor og til dels ørret, er død fisk ypperlig agn. Husk at det er forbudt å benytte levende fisk som agn i Norge, og at du ikke må spre fisk og fiskesykdommer mellom ulike vassdrag! Størrelsen på fisken må tilpasses det du fisker etter: Opptil 10 cm for abbor og ørret, og gjerne 15-30 cm eller mer etter gjedde.​

Ørreten finnes over hele landet, og er bitevillig det meste av året. Blir vanntemperaturen i overflaten over 18-20 grader, oppholder den seg gjerne på dypere vann der temperaturen er lavere. Likevel tar den gjerne turer opp i det varme vannet for å fange mat.
 

Sigve-og-Sarah-fisketur-NJ-04927- Foto_Sarah_Synnevåg.jpg
 
  • Spinnfiske: Det meste fungerer godt til spinnfiske etter ørret. Det vanligste å knyte på i enden av lina er en sluk, spinner, wobblere, mark eller flue. Ørreten kan du både finne dypt og grunt, så sørg derfor å fiske av forskjellige vannlag. I mindre myrvann går ofte ørreten tett på land, så vær forsøk å fisk av plassene langs land før du beveger deg for langt ut.

  • Meitefiske: Meitefiske er en ypperlig måte å fiske ørret på. Vanlige agn er mark og mindre agnfisk for de større ørretene. Markfiske kan foregå med bunnsnøre, eller med en krok hengende under en dupp (1-2 meter fortom er passende). Ikke bruk for stor krok - kroker i størrelse 8-12 er tilstrekkelig til det aller meste. Markfiske i elv gjøres enklest med kun markkrok og et lite søkke: Kast ut og la marken følge strømmen nedover rett over bunnen. Skal du fiske med agnfisk, fungerer det godt å benytte seg av en dupp og la agnfisken henge i vannlagene. Gjerne skap bevegelse ved å sveive inn iblant, eller sett deg strategisk til og la duppen drive med vinden

  • Båtfiske: Ørreten er en art som egner seg ypperlig til å fiskes fra båt. Tradisjonelt er metoder som dorging og trolling er populære metoder å jakte ørret på. Mindre wobblere fungerer ypperlig til dette formålet. Sørg for å variere lengden på slepet bak båten, og dybden som wobblerne fisker på jevnlig. Ofte kan man se et mønster for dagen om man varierer jevnlig.

    Spinnfiske fra båt er også noe som har blitt veldig populært de siste årene, spesielt på våre store innsjøer som Mjøsa, Tyrifjorden og Storsjøen. Her det såkalt pelagisk fiske som er tingen (fiske i de frie vannmassene) for å treffe på de virkelig store ørretene som gjerne jakter krøkle eller lignende. Gode kastewobblere, vibrasjonsagn eller sildesluker er gode valg for denne typen fiske.

  • Fluefiske: Fluefiske krevere litt erfaring, men ørreten er mange fluefiskeres favorittmål. Imitasjoner av døgnfluer og vårfluer, både i voksne og larvestadier, er gode valg. Glem uansett ikke at ørreten er en rovfisk som også gjerne tar en streamer (fiskeimitasjon).

Abbor er en av våre råeste sportsfisker i ferskvann, og kan jaktes med mange ulike fiskemetoder. Abboren er normalt en stimfisk, selv om større individer ofte kan gå alene eller i mindre grupper. Finner du derfor en abbor, er det god sjans for å få flere på samme plass.

Abboren er imidlertid ganske var for vær og temperatur, men er til gjengjeld det man ofte kan kalle for en godværsfisk! Dager hvor sola skinner, og luftrykket er stabilt er dager man bør komme seg ut på abborfiske.
 

abbor
 
  • Spinnfiske: Har du nettopp startet med abborfiske, er spinnere og jigger med en størrelse på mellom 5 og 10cm et godt utgangspunkt for fangst.

    Ønsker du å satse på større abbor, er større wobblere og jigger (10-13cm), samt krepseimitasjoner fisket sakte langs bunn veldig effektivt. Er abboren virkelig treig, kan metoder som drop-shot, texas-rig eller dyptgående wobblere som fiskes sakte være melodien. Sjekk metodene på Youtube.

  • Meite: Vil du prøve meitefiske, finnes det en rekke agn som faller i smak hos abboren. Klassikere som mark og maggot fungerer godt året rundt, men mindre agnfisk (8-12cm) og reker kan være veldig effektive på større abbor. Prøv bunnmeite med et glidende tackel og et lite søkke om du fisker med agnfisk etter større abbor, eller varier fiskedypet ved å bruke en dupp.

  • Båtfiske: Abboren kan vel betegnes som en av de vanligste artene å fiske etter fra båt. Abboren liker ofte strukturer som kanter, grunner og dypområder langt fra land. Med en båt kan man effektivt fiske slike plasser, lete opp stimer og ankre der fisken står. Et ekkolodd er et supert hjelpemiddel for å lokalisere abboren fra båt.

  • Fluefiske: Abbor er en fisk som fint kan fanges med flue. En fluestang i klasse 6/7 med intermidiate eller synkeline, og en mindre streamer eller fiskeimitasjon er et godt utgangspunkt.  Gjerne prøv i timene rett etter det har blitt lyst, eller rett før det blir mørkt. Da går ofte abboren inn på grunnere vann for å jage.  

Gjedda er en storkjeftet og glupsk fiskespiser, så agnet skal være deretter! En kan nesten ikke bruke for store jigger, sluker og wobblere. Selv om gjedda i enkelte tilfeller kan oppholde seg nær sivkanter, er grunner, kanter og vegetasjon langt fra land rett medisin for å få de virkelig store fiskene.
 

Gjedde
 
  • Spinnfiske: Spinnfiske er en fantastisk måte å fiske gjedde på. Med brutale hugg rett i hånda, pumper adrenalinet for fullt. At gjedda tar alt man serverer er en myte, og den kan i mange tilfeller være riktig så sær både når det gjelder størrelse, bevegelse, farge og fiskedyp. Sørg derfor å ha med et lite utvalg forskjellige agn når du drar for å fiske gjedde. På våren går gjedda grunnere mot sine gyteområder, og vannet er gjerne farget. Da fungerer det godt med litt mindre agn med kontrastfarger. Skal du fiske gjedde senere på året, bør fargen imitere den fisken gjedda spiser i det vannet du skal fiske. Sørg for å benytte en god fortom, enten wire eller tykk monofilament/fluorocarbon (over 1mm). Bruk også gode kroker, samt en stinger rigg om du vil fiske med større jigger.  

  • Meitefiske: Gjedda er mer enn gjerne en åtseleter, og i mange tilfeller går de virkelig store gjeddene konsekvent etter død eller skadet byttefisk. Meite er derfor en ypperlig metode for de virkelig store gjeddene. Høsten og vinteren er de to beste årstidene for slikt fiske.

    Skal du bruke dupp med agnfisken over bunn, er det en fordel å benytte en stor dupp og agnfisk av god størrelse. Fest agnfisken midt på ryggen med en treblekrok slik at den henger rett, og sett en treblekrok nær hodet. Da er det lettere å få festet kroken i den harde gjeddekjeften. Husk også stålfortom, slik at sena ikke kuttes på de skarpe gjeddetennene. Ønsker du å bunnmeite gjedde, vil en rigg som tillater at gjedda kan svømme fritt uten motstand være en fordel. Fest derfor et søkke på en slik måte at lina kan gli fritt uten motstand, og fest agnfisken med en krok i rota på halen og en litt lengre frem. Rigger du agnfisken slik, blir den lettere å kaste fra land.

    Stor gjedde er viktige fisker for å opprettholde et sunt økosystem i vannene hvor de finnes naturlig. Sørg derfor for å gjenutsette større gjedde (over 3kg). Disse egner seg ikke som matfisk, grunnet høyt innhold av tungmetaller og miljøgifter, og da spesielt kvikksølv. Skal du meite, sørg derfor å gi tilslag så fort gjedda har tatt agnet, slik at den ikke rekker å få agnfisken med kroker langt ned i svelget. En stor gjedde vil nesten utelukkende ta hele fisken i en jafs, så sjansen for å kroke en stor fisk vil i stor grad være den samme om man gir tilslag raskt som om man venter.  

  • Båtfiske: Selv om gjedda i mange tilfeller går grunnere enn de to foregående artene, er det ypperlig å fiske den fra båt. Fisk de kjente plassene som grunner, utenfor viker og kanter fra dypt til grunt vann. Har du et ekkolodd, let også opp større stimer med agnfisk. Finner du det, er gjedda sjelden langt unna.

  • Fluefiske: Fluefiske etter gjedde er et actionfylt fiske! Denne metoden egner seg gjerne best til vår- eller høstfiske, hvor gjedda beveger seg noe grunnere enn på sommeren. Bruk en kraftig fluestang f.eks. i #8 eller #9, flyte- eller saktesynkende flueline og en stor flue 15cm+. Tidlig på våren bør flua fiskes sakte tett på bunn, mens det etter lek kan være dødelig med en popper i overflaten.