Fire bekker restaurert i Lysjøen, av Stange JFF og Stange Almenning

Lysjøen er en flott, middels stor innsjø, som ligger øst for sørenden av Mjøsa, på grensen mellom Stange og Eidsvoll kommuner. Både denne sommeren og forrige sommer var gravemaskiner og mannskap i full sving med å rette opp i tidligere tiders vassdragsinngrep.  

Gamle påvirkninger i gytebekkene
I den ene bekken var oppvandringsmuligheten blokkert av store stein da en gammel ferdselsåre ble anlagt for anslagsvis et par hundre år siden. I tillegg var bekken noe påvirket av en skogsbilvei. I en annen bekk var gyteforholdene og oppvandringsmulighetene krevende pga. et rør/kulvert ned mot innsjøen, og påvirkninger fra skogsbilvei. Den tredje gytebekken inn i sjøen var en kanal som ble gravd ut da avrenningen fra Granerudsjøen ble flyttet fra Spitalsjøen til Lysjøen på slutten av 1700-tallet. I samme tidsperiode ble det bygd en demning med 3,5 meters høyde i utløpet av sjøen. Det sperret for all oppvandring av fisk fra Lysjøåa til Lysjøen.

Fiskebestandene
Fra tidligere av er det kjent at Granerudsjøen hadde få ørreter, men en god bestand av abbor. Dels med godt innslag av halvkilos til kilos store fisk. Mens Lysjøen i tidligere tider har hatt en god ørretbestand, som har gått sterkt tilbake. På 1940-50-tallet ble det satt ut gjedde, sik og mort i Lysjøen/Granerudsjøen. Det hevdes at «siken» som ble satt ut «for en vesentlig del» var mort. Nyere prøvefisker foretatt av Stange JFF og gjennom sportsfisket, bekrefter at det fortsatt finnes abbor, ørret, gjedde og mort i innsjøene, men verken sik eller ørekyt er påvist med sikkerhet. Alle bekkene ble grundig kartlagt ved hjelp av elektrisk fiskeapparat i 2018 og 2021. Det ble da påvist svært få ørreter, og kun i én av innløpsbekkene. Men utløpsåa hadde fortsatt en god ørretbestand.

Ønsker om utbedringer
Allerede på midten av 2000-tallet var det konkrete planer om habitatjusterende tiltak. Av ulike grunner stoppet det opp. Da arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner (2016-2021) startet opp, ble planene igjen initiert fra Stange JFF og Stange Almenning. Ytterligere problemkartlegging og tiltaksplaner ble tatt inn i regionalt tiltaksprogram. Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma ble med som partner fordi dagens tilstand i vassdraget ble vurdert av Statsforvalteren til å være i «moderat» økologisk tilstandsklasse, noe som etter vannforskriftens krav ikke er godt nok. 

Forberedende planer og ansvarsforhold
Sammen ble det bestilt en utredning av damsikkerheten og forslag til restaureringsplaner. Ulike løsningsforslag ble drøftet lokalt og med berørte myndigheter. Konklusjonen ble at Stange JFF påtok seg ansvaret for habitatjusterende tiltak i de tre innløpsbekkene, mens Stange Almenning påtok seg å være ansvarlig for det største prosjektet, som var å etablere et helt nytt fiskeomløp forbi demningen. Lokalt ønsket man å opprettholde demningen med skogsbilveien over, og innsjøens størrelse.

Nabovarsler ble innhentet, og alle var positive til tiltaket. Det ble søkt om tillatelser fra både kommune, fylkeskommune og NVE. Statsforvalteren ga også uttalelse. Videre ble det søkt om tilskuddsmidler fra flere kilder. Dette var omstendelige prosesser som tok et par år. Men tillatelser ble omsider gitt og tilskudd mottatt, slik at prosjektene kunne realiseres.

Både opprettende og avbøtende tiltak
I innløpsbekkene ble det skiftet ut rør/kulvert under driftsvei, etablert bedre djupål, etablert kulper og det ble lagt ut stein og steingrupper som skjul og strømstyrere. Videre ble store stein flyttet på, for å gjenskape oppvandringsmuligheter for gytefisk. Det ble også lagt ut gytegrus på egnede steder, og i den gamle kanalen ble gytegroper gravd, hvoretter gytegrus senere ble lagt ut. Arbeidet ble dels utført med liten beltegående gravemaskin, og dels manuelt. En beltetrillebår var godt egnet til å frakte gytegrusen skånsomt ut til bekkene. Målet var å få bekkene så naturlige som mulig.

I utløpsåa ble det gravd opp et helt nytt bekkeløp, slik at demningen og vannspeilet ble opprettholdt, men slik at ørreten som står i åa selv skal kunne vandre opp i Lysjøen. Det var et omfattende prosjekt, selv om den nye bekken bare er om lag 50 meter lang. Kulvert måtte spesialbestilles, forholdsvis store mengder jord og stein måtte fjernes og sorteres. Stein ble tilbakeført for å plastre bunn og vegger i det nye bekkeløpet, og som terskler og skjul for fisk. Det var viktig å ikke har for høy energitetthet i vannet, fordi yngel/småfisk skal vandre opp, ikke gytefisken. Det ble også etablert noen potensielle gytegroper. Videre utover skal kantsonen beplantes og gytegrus legges ut neste sommer.

Finansieringen
Prosjektene er finansiert med tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet, Vannregionmyndigheten (Viken fylkeskommune), Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma, NJFF og både egne midler og stor arbeidsinnsats fra Stange Almenning og Stange JFF. Prosjektet i utløpsåa kostet ca. 500.000,- og for de tre innløpsbekkene kostet det under 80.000,-, kr., men med stor dugnad/egeninnsats i tillegg.

Forventninger og videre oppfølging
Fordi gjedde dessverre ble satt ut i sjøen, vil det påvirke forventet effekt mye. Hvor stor påvirkningen reelt sett blir , må en bare avvente å se an. Gjeddebestanden i Lysjøen er ikke stor. Stange JFF tar aktivt ut gjedder. Med god ørretrekruttering fra alle tre innløpsbekken og oppvandring fra utløpsåa, er håpet at en viss mengde ørreter vil overleve og vokse seg store i Lysjøen.

Uansett er nå de fysiske forringelsene og barrierene fjernet, dvs. nærmere naturtilstanden. Kontrollfiske i bekkene vil bli foretatt i 2023. Dersom ørretbestanden ikke tar seg opp over tid, vil det bli vurdert om det er ønskelig å søke om rotenonbehandling for å bli kvitt gjedda og morten.