MENY hamburgermeny Close-menu button

Troféer

Geviret er en viktig del av jaktutbyttet som mange jegere ønsker å ta vare på. Etterhvert har det også blitt vanlig å ta vare på kranier, tenner og skinn.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) utdanner trofédommere som bedømmer gevirer, kranier og tenner i henhold til et vedtatt reglement. NJFF har trofédommere i alle landets fylker. 

Her kan du laste ned prinsippene for trofébedømming eller last ned NJFFs brosjyre om trofébedømming​.

NJFF legger vekt på at bedømming av gevirer ikke er å betrakte som en oppfordring til r​​en troféjakt.

​Gode minner​​​​​​

NJFF legger vekt på at jakt på storvilt skal skje med utgangspunkt i en bærekraftig høsting gjennom rettet avskyting, der hensynet til en sunn og livskraftig viltstamme står sentralt.

Som en følge av den rettede avskytingen er det begrenset hvor mange store hanndyr man kan ta ut under jakten. Disse bør jegerne behandle og ta vare på som et godt minne om jakten.

​​Utvidet antall arter​

Forbundsstyret i NJFF vedtok i 2012 at NJFF skulle utvide sortimentet med arter som kan bedømmes. Opprinnelig har det vært mulig å få sine gevirer av elg, hjort, villrein og rådyr bedømt. Dette har nå blitt utvidet til også å gjelde gevir av dåhjort, tenner av villsvin og kranie av rødrev, grevling, mårhund, bever, gaupe, jerv, ulv og bjørn.

Trofédommere og ​CIC-dommere

​De autoriserte trofédommerne er spredt geografisk rundt om i landet, og kan kontaktes av de som ønsker å få sine gevirer eller kranier bedømt.

​NJFF fikk i 2015 utdannet sju av våre trofédommere til å bli CIC-dommere. De som ønsker det kan dermed kontakte CIC-dommerne hvis de har troféer som holder til gullmedalje og få sitt trofé registrert internasjonalt. Følgende kriterier må fylles for at troféet skal godkjennes internasjonalt:

  • Trofeet må bedømmes på hel skalle
  • Skytter må signere på bedømningsskjemaet som dommeren har og godkjenne hvor dyret er felt
  • Skytteren må selv bestille og betale diplom/ gullmedalje fra CIC.

CIC-dommerne er utdannet til å bedømme flere arter enn det som ligger inne på den norske listen.

Rødrev- og bevertrofé​

NJFF ønsker spesielt at jegere som skyter rødrev og bever tar vare på skallen/kraniet som et minne om jakten og også får dette bedømt.​

Last ned oversikt over trofédommere i NJFF

Topp 3 Villrein

Eier Villreinområde Fellingsår Vekt Målingsår Poeng

Kåre Simahaug

Espen Kongelf

Hans E. Berg

Ottadalen, Oppland

Forelhogna

Forelhogna

1967

1993

1982

129

85

91

1990

1994

1988

1080,1

1075,1

1067,9

Topp 50 villreingevir

Topp 3 elg

Eier Fellingsted Fellingsår Vekt Målingsår Poeng

Geir Stenseth

Henry Gaundal

Zool. museum Oslo

Krogholen, Stor Elvdal, Hedmark

Høgsete, Snåsa, Nord-Trøndelag

Namdalen, Nord-Trøndelag

2000

1955

1890

320

355

 

2001

1987

1997

375,15

373,30

371,20

Topp 50 elggevir

Topp 3 hjort

Eier Fellingsted Fellingsår Vekt Målingsår Poeng

Ole Beitl​and​

Knut Marås

Trond A. Støle

Hegra, Stjørdal, Nord-Trondelag

Luster, Sogn og Fjordande

Valle, Aust-Agder

1997

2010

2007

178

130

 

1998

2011

2008

198,81

197,43

194,97

Topp 50 hjortegevir

Topp 3 rådyr

Eier Fellingsted Fellingsår Vekt Målingsår Poeng

Terje Thorsen

Knut Flatås

Marius Moe

Solum, Skien, Telemark

Vega, Nordland

Hjelset, Molde, Møre og Romsdal

2005

2010

2002

 

20

17

2005

2010

2002

204,75

197,73

197,66

Topp 50 rådyrgevir

Poengberegning

Medaljekrav

samme CIC-krav for elg i skandinavia

Bron​​se 250 poeng.
Sølv 275 poeng.
Gull 300 poeng.​​


Se eksempel på diplom for elg

Alle mål skal tas med en nøyaktighet på 0,1 cm. Ordinære avrundingsregler benyttes på poengberegning før summering. 

1​​​. Stengenes omkrets

Omkretsen av stengene måles på det smaleste punkt ovenfor rosenkransen. Målebåndet skal være stramt.

2​​. Største vidde

Gevirets største bredde er den absolutt største vidde på geviret, og som gir den største avstand mellom stengenes ytterpunkt. Målet tas vinkelrett på skallen (se figur), og må tas ovenfor (bakenfor) rosenkransene. Multipliseres med 0,5.

Elgskisse.jpg

3. Sk​​ovlenes lengde

Lengden av skovlene måles på gevirets bakside (konvekse) fra øverste til nederste spiss. Målet kan om nødvendig bøyes. Det er gjennomsnittslengden man skal frem til. Målet skal ikke gå over luft, men følge midtlinjen fra øverste til nederste spiss.

4a. Sko​vl​​enes bredde

- Brukes ved måling av skovlgevir. 

Bredden av skovlene måles også på baksiden, og vi skal f​rem til summen av begge skovlenes bredde. Målet tas der skovlen er bredest, vinkelrett på skovlkanten. Tykkelsen på skovlen teller med slik at bredden måles fra midten og til midten av skovlkantene.

Elg_4867.jpg
Målingen skal følge den naturlige kurve på geviret.

4b. Tak​​​kenes omkrets

- Brukes ved måling av stanggevir. 

Måles nøyaktig omkring midten av takken. Sammenlagt sum omkrets for t.o.m. 5 av de lengste takker på hver stang teller med. Multipliseres med 0,65.

5a. Takkenes gj​ennomsnittslengde (maks 15)

- Brukes ved måling av skovlgevir. 

Alle takker måles og gjennomsnittslengden beregnes. Er denne under 5 cm, settes den lik 0. Gjennomsnittslengde over 15 cm teller ikke med, slik at det maksimalt gis 15 poeng.

5b. Takkenes gjennomsnittslengde

- Brukes ved måling av stanggevir. 

Gjennomsnittslengden av samtlige takker.

Elg_4870.jpg
​Takklengde måles med utgangspunkt i takkens startpunkt til spiss​.

6a. Antall ta​kker

- Brukes ved måling av skovlgevir. 

Det gis et poeng for hver takk mer enn 10. Et gevir med 20 takker gir altså 10 poeng. Er 2 takker vokst sammen og hver for seg er for små, regnes de for en takk.

6b. Antall takker (tom 5+5)

- Brukes ved måling av stanggevir. 

Hver takk teller 1 poeng. Maksimalt 5 poeng pr. stang.

7. Fr​adrag

0-5 poeng for større uregelmessigheter vedrørende takkenes lengde.
0-3 poeng for særlig usymmetri i geviret.

Medaljekrav​

-samme CIC-krav for europeisk rein

Bronse 700 poeng.
​Sølv 750 poeng.
Gull 800 poeng.​

Se eksempel på diplom for villrein

Alle mål skal tas med en nøyaktighet på 0,1 cm. Ordinære avrundingsregler benyttes på poengberegning før summering.

-Hver gevirstang måles og de ulike målene føres inn i skjemaet ihhv K2 og K3. Differansen må du selv regne ut og legge inn i K4.

- For å kunne regnes for en takk må takken på stangen være minst 1,27 cm (1/2") lang. Videre må lengden av takken være større enn bredden ved roten.

Reinskisse.jpg
For tall- og målforklaring, se tilsvarende punkt i teksten videre​.

A: Vidd​​en mellom stengenes spisser

Måles vinkelrett på skallen.

​​B: Gevirets største utvendige vidde

Måles vinkelrett på skallen.

​C: Stengenes største innvendige vidde

Måles vinkelrett på hodeskallens senterlinje. Hvis innvendig vidde er større enn lengden (E), føres differansen ut i K4.

​​D: Antall takker på hver stang

1. De ytterste spisser på greip og krone telles som takker, fjøla telles her som 1-en takk. Antall multipliseres med 2,5.
2. Antall takker på fjøl, multipliseres med 2,5.

​E: Stanglengde

Stengenes lengde målt utvendig. Måles fra underkant av rosenkrans til lengste spiss i den naturlige kurven til gevirstangen.

F1: Fjølas lengde

Måles fra stangen til fjølas lengste spiss

F​2: Greipets lengde

Måles fra stangen til greipets lengste spiss​.

​​F3: Nakketakkens lengde

Måles fra stangen til nakketakkens lengste spiss. Ved flere takker bak stangen er den takken som går ut fra vinkelen på stangen å anse som nakketakk.

​F​4: Kronens lengste takk

Lengste takk inkl. stangbredde, måles vinkelrett på stanga.

F5: Kronens nest lengst takk

Nest lengst takk inkl. stangbredde, måles vinkelrett på stanga. Vær oppmerksom på at kronens nest lengste takk skal gå ut fra stanga.

​​G1: Fjølas bredde

Fjølas største vinkelrette bredde. Måles vinkelrett på lengdeaksen fra øverste takk til nederste takk, og det kan måles over luft.

Rein_4881.jpg
​Mange gevir har en markert fjøl og en enkelt stang på motsatt side. Her måles bredden på slik «fjøl» (G1).
Rein_4883.jpg
Der fjøla krummer opp og får form som en hockeykølle måles største bredde som på bildet. (G1).

​​G2: Skovlbredde

Gevirkronens største skovlbredde. Måles utvendig fra nedkant av stangen til innbuktningen mellom takkene. Skal ikke måles over luft.

​​H1: Stangens omkrets, nedre mål

Stangens minste omkrets mellom fjøla og greipet. Om fjøl og greip er veldig nært ansatt hverandre slik at det vil medføre unaturlig tykkelse, tas målet rett over greipet.

​H2: Stangens omkrets, midtre mål

Stangens minste omkrets mellom nakketakken og kronen. Mangler nakketakken tas målet mellom greipet og kronen og føres opp både i H-2 og H-3.

H4: Skovlens omkrets

Skovlens minste omkrets mellom de lengste takker i kronen.​​​

Medaljekrav​

-CIC-kravene for norsk hjort står i parentes

Bronse 140 poeng (160).
Sølv 150 poeng (170).
Gull 170 ​poeng​​ (180).

Se eksempel på diplom for​ hjort

Alle mål skal tas med en nøyaktighet på 0,1 cm. Ordinære avrundingsregler benyttes på poengberegning før summering.

Hjorteskisse.jpg
​For tall- og målforklaring, se tilsvarende punkt i teksten videre​.

1. Stangleng​​den

  • Gjennomsnittet av de to stengers lengde måles i cm, gjennomsnittslengden multipliseres med 0,5.
  • Anvisning: Stengenes lengde måles fra rosenkransens nedre kant langs stangens ytre kurve opp til spissen av den lengste kronetakken. Målebåndet trykkes fast mot stangen, unntatt i krummingen over rosenkransen der målebåndet strekkes og trykkes mot stangen noe ovenfor rosenkransen for å unngå for stor effekt av rosenkransens tykkelse.

​​2. Øyetakkenes lengde

  • Gjennomsnittet av de to øyetakkers lengde måles i cm og multipliseres med 0,25.
  • Anvisning: Måles fra overkanten av rosenkransen til takkens spiss (se takk-illustrasjon til høyre). På høyt ansatte takker, strekkes målebåndet over bøyen over rosenkransen, slik at ikke en høyt ansatt øyetakk får ufortjent fordel. For normale takker følger en geviret.

​​3. Midttakkenes lengde

  • Gjennomsnittet av de to midttakkers lengde måles i cm og multipliseres med 0,25.
  • Anvisning: Måles 90 grader på takkens senterpunkt, til takkens spiss, se foto.
     
    Hjort-midttakk.jpg

     

4. Rosenkransenes omkrets

  • Omkrets måles i cm og gjennomsnittsverdien anføres direkte i måleskjemaet.
  • Anvisning: Målebåndet holdes stramt/strekkes over eventuelle krumninger i rosenkransen.

​​​5. Omkrets av stangens nedre del

Merk at det her skal overføres to verdier i måleskjemaet (ikke gjennomsnittsverdi). Omkretsen av venstre og høyre stang måles i cm mellom øyetakk og midttakk på det tynneste sted, og anføres direkte i måleskjemaet.

6. Omkrets av stangens øvre del

  • Merk at det også her skal oppføres to verdier i måleskjemaet (ikke gjennomsnittet). Omkretsen av venstre og høyre stang måles i cm mellom midttakk og krone på det tynneste sted, og anføres direkte i måleskjemaet.
  • Anvisning: Dersom geviret har en såkalt ulvetakk, en takk ansatt mellom midttakken og kronen (forekommer nesten aldri hos norsk hjort), skal stengenes omkretsmål tas på 3 steder: Mellom øyetakk og midttakk, mellom midttakk og ulvetakk, og mellom ulvetakk og krone, hver gang på det tynneste sted. Hvis midttakken i slike tilfeller er ansatt omtrent ved midten av stangen, brukes som øvre omkretsmål gjennomsnitt av de to øverste mål. Hvis midttakken derimot er ansatt lavere enn midten av stangen, brukes gjennomsnittet av de to nederste mål som nedre omkretsmål. Hensikten er å få 2 omkretsmål for hver stang, ett for dens nedre del (pkt. 5) og et for dens øvre del (pkt.6). På enkelte gevirer kan midttakken mangle. I slike tilfeller anføres stangomkretsen målt på det tynneste sted to ganger.

7. Gevirets vekt

  • Vekt av geviret oppgis i kilo med to desimaler, og vekten anføres i måleskjemaet, multiplisert med 2.
  • Anvisning: For hel hodeskalle uten underkjeve trekkes 0,7 kg, ved et lavere snitt der bare nedre delen av skallen er kappet trekkes 0,5 kg.
     
    Hjort-skalle (1).jpg

     

8. Spennviddeprosent

  • Spennvidde er den maksimale innvendige avstanden mellom stengene, målt vinkelrett på kraniets lengdeakse. Spennviddeprosenten regnes ut ved at man uttrykker denne avstanden i prosent av den gjennomsnittlige stanglengde: "Spennvidde x 100 / (delt på) gjennomsnittlig stanglengde = Spennviddeprosent".
  • Anvisning: Spennviddeprosent gir fra 0-3 poeng etter følgende regler:
    Mindre enn 60 %: 0 poeng.
    60-70 %: 1 poeng.
    70-80 %: 2 poeng.
    Mer enn 80 %: 3 poeng.

9. Antall takker

  • Antall takker spesifiseres for venstre og høyre stang, og summen anføres direkte i måleskjemaet ( 1 takk = 1 poeng). 
  • Avbrukne takker telles med som om de eksisterte, men kan medføre straffepoeng. Kunstig påsatte eller omdannede takker medfører straffepoeng.

​​10. Skjønnhet:

a) Farge. Fra 0-2 poeng (halve poeng kan gis). 

Hjortegeviret skal ha jevn, mørk brun til svart farge med lyse takkespisser og gis i så fall 2 poeng. Grå til mellombrune stenger gir 1 poeng. Lysegrå, gullige eller kunstig farget gir 0 poeng. Gamle, avblekede gevirer kan gis poeng dersom man av gevirets struktur må kunne anta at det har hatt bra farge, mens kunstig fargede og/eller lakkede gevir gis straffepoeng.

b) Struktur (Perling). Fra 0-2 poeng (halve poeng kan gis). Geviret skal ha en grov, knudret overflate. Rosenkransen skal være tett, grovknudret og ikke avbrutt noe sted. Gevir med glatt overflate gis her 0 poeng. Er rosenkransens perling ikke sammenhengende, eller dersom perling på stenger og basis av takker er til stede, men ikke særlig fremtredende, gis 1 poeng, mens gevir med overbevisende grovknudret overflate kan gis 2 poeng.

Hjort-055.jpg
​Perling vurderes etter hvor markant og hvor langt den strekker seg

c) Takkespisser. Fra 0-2 poeng (halve poeng kan gis). 

Takkens spiss skal danne den harmonisk forlengede avslutning på takken, og således følge dens kurve frem- og oppover. Er helhetsinntrykket i overensstemmelse med dette, kan 2 poeng gis. Et middels godt helhetsinntrykk med enkelte dårlige takkespisser gir 1-1,5 poeng.

Som feil regnes butte, skjeve eller deformerte takkespisser, nedadrettede takkespisser (ankergevir) eller lange, rette takker med spisser som peker rett fremover (mordergevir). Har geviret overveiende dårlige takkespisser, eller kan det av helhetsinntrykk klassifiseres som en av de sistnevnte typer, gis det her 0 poeng.

Hjort-004.jpg
Takkespissenes form, farge og evt skjevheter utgjør poenggrunnlaget. Her er en krone med skjevhet på en av takkene​.

d) Issetakker. Fra 0-2 poeng (halve poeng kan gis). 

Issetakken bør være ansatt umiddelbart ovenfor øyetakken, og være omtrent av samme lengde som denne. Svært ofte er den ene eller begge issetakker rudimentære, eller kan mangle helt på den ene eller på begge sider av et ellers kraftig og vel proporsjonert gevir. Velutviklede, godt ansatte issetakker på hver side gir 2 poeng.

Dersom det finnes en velutviklet issetakk, mens den andre er rudimentær eller borte, eller om begge issetakkene er vesentlig kortere enn øyetakkene, gis 1-1,5 poeng. Dersom issetakkene mangler helt eller er rudimentære, gis 0 poeng. Eventuelle avbrukne issetakker kan medregnes som eksisterende, mens kunstig påsatte eller omdannede medfører straffepoeng.

e) Krone. Fra 0-10 poeng (halve poeng kan gis). 

  • Kronen er betegnelsen på gevirstangens naturlige avslutning, og denne kan være svært varierende utformet, men kan generelt klassifiseres som bestemte typer, hvorav den enkle, tretakkede krone er den som forekommer oftest hos norsk hjort. 
  • Ved poengberegningen av kronen er det samlet antall kronetakker (høyre + venstre side), takkenes utvikling, kronens form og det symmetriske helhetsinntrykk som legges til grunn.​
  • Foruten den vanlig forekommende enkle krone der kronetakkene går ut fra i hovedsak samme punkt, finnes en annen kronetype der en eller flere av kronetakkene er videre delt i to eller tre spisser, den såkalte dobbelt-krone. I den delte krone har ikke takkene utspring fra samme punkt, og takkene kan være oppdelt videre liksom i dobbeltkronen. Uhyre sjelden hos norsk hjort er de massive kronetyper som i overensstemmelse med sin form kalles: Begerkrone, Håndkrone eller Skyffelkrone.
  • Lengde på kronens takker er en del av klassifiseringsgrunnlaget. Dette er en skjønnsmessig vurdering, men takker under 15 cm kan ikke klassifiseres som lange.
  • Husk også hvordan takkene i krona skal måle (som dobbelttakk på elg). Samme lengde skal aldri måles to ganger.
  • For poengberegningen av kronen, se detaljert tabell som skal benyttes, på side 19 i troféheftet. 
     
    Hjort-054.jpg
    Ulike kronetyper er vanlige på norsk hjort. Vær oppmerksom på at CIC-skalaen omfavner også de langt mer kraftfulle og velutviklede kronetyper i Europa. Normalt benyttes kun de nedre deler av skalaen på norsk hjort.

     

Straf​​​fepoeng

Til fradrag kan oppføres eventuelle straffepoeng (1-3 poeng) dersom geviret har usymmetriske stenger, eller dersom takker er omformet eller kunstig påsatt. Straffepoeng skal begrunnes. 

Meda​ljekrav

  • samme som CIC
    Bronse 160 poeng.
    Sølv 170 poeng.
    Gull 180 poeng.

Se eksempel på diplom for dåhjort

Alle mål skal tas med en nøyaktighet på 0,1 cm. Ordinære avrundingsregler benyttes på poengberegning før summering.

Kun typiske dåhjortgevirer kan måles opp. Som utypisk regnes gevirer hvor begge øyestakker eller begge midttakk mangler (ikke er utviklet), eller hvor en av hver mangler. 

1. Stan​glengde

  • Gjennomsnittet av de to stengenes lengde måles i cm, gjennomsnittslengden multipliseres med 0,5.
  • Anvisning: Måles fra underkanten av rosenkransen. Målebåndet trykkes fast mot stangen, unntatt i krummingen over rosenkransen der målebåndet strammes og trykkes mot stangen om lag 5 cm ovenfor rosenkransen. Måles frem til overkant av skovlen. Det regnes så langt opp som skovlen fortsatt har halve bredden av største skovlbredde. Målelinjen går parallelt med forkant av skovlen, men ikke langs den.
    Dåhjort_4859.jpg
    ​Det regnes så langt opp som skovlen fortsatt har halve bredden av største skovlbredde.​

     

2. Øyetakkens lengde

  • Gjennomsnittet av de to øyetakkers lengde måles i cm og multipliseres med 0,25.
  • Anvisning: Måles fra overkanten av rosenkransen til takkens spiss. Målebåndet strekkes over bøyen over rosenkransen slik at ikke en høyt ansatt øyetakk får ufortjent fordel.

3. Skovlens l​​engde

  • Måles fra der stangen utvider seg til skovl og frem til overkanten av hele skovlen. For å avgjøre hvor skovlen begynner er det to alternativer:
  • Skovlen begynner der stangtykkelsen er mer enn 1 cm større enn minste øvre stangomkrets , jfr pkt 7.
  • Dersom øvre stangomkrets er mer enn 130% av nedre stangomkrets, regnes skovlen å begynne der en rett linje gjennom midttakken krysser stangen eller rett i overkant av denne.

4. Skov​​​lens største bredde

  • Omkretsen av skovlen på det bredeste, måles ikke over takker eller uregelmessigheter. Måles vinkelrett på skovlens lengdemål. Målebåndet bøyes inn langs skovlen på innsiden. Det skal ikke måles over "luft". 
  • Bredden regnes ut som halve den målte omkrets. Se bilde ved pkt 1.

5. Rosenkr​​​ansens omkrets

  • Omkrets måles i cm og gjennomsnittsverdien anføres direkte i måleskjemaet.
  • Anvisning: Målebåndet holdes stramt over eventuelle krumninger i rosenkransen.

6. Nedre stangomkrets

Merk at det her skal oppføres to verdier i måleskjemaet, ikke gjennomsnittet. Omkretsen av venstre og høyre stang måles i cm mellom øyetakk og midttakk på det tynneste stedet, og anføres direkte i måleskjemaet. ​

7. Øvre stango​​mkrets

Merk at det her skal oppføres to verdier i måleskjemaet, ikke gjennomsnittet. Omkretsen av venstre og høyre stang måles i cm mellom midttakken og skovlen. Er målet større enn 130% av nedre stangomkrets føres 130% av nedre omkrets inn i skjemaet.

8. Gevirets ve​​kt

Vekten i kilo føres inn i skjemaet. For hel skalle trekkes 0,25 kg. For skalle med overkjeve, men uten tenner, trekkes 0,1 kg, se foto.

dåhjort_skalle.jpg
Slik måles vekt.

9. Til​leggspoeng

Det kan tildeles halve poeng.

a) Farge: 0 – 2 poeng.

​- Lysegul eller kunstig farget - 0 poeng

- Grå eller mellombrun - 1 poeng

- Brun til mørkebrun - 2 poeng 

b) Skovlenes takker: 0 – 6 poeng. 
Her vurderes takker på baksiden av skovlen som er mer enn 2 cm. 

Skovlkant​​er med få og korte takker Ensidig - 0 poeng Tosidig - 0 poeng
Takker på inntil 1/3-del av skovlen Ensidig - 1 poeng Tosidig - 2 poeng
Takker på inntil 2/3 av skovlen 2 poeng 4 poeng
Takker på hele bakkanten 3 poeng 6 poeng


c) Styrke (masse/mektighet): 0 – 3 poeng.

Som veiledning vises det til gevirvekten.

​Under 2,75 kg ​0 poeng
2,75 – 3,00 kg 1 poeng
3,01 – 3,25 kg 2 poeng
3, 26 - ++ 3 poeng

d) Form og regelmessighet: 0 – 2 poeng.
For brede og hele/fulle skovler, godt utviklete øyetakker og god symmetri på begge skovlene kan det gis opptil 2 poeng.

10. Str​​affepoeng

a) Dårlig utlegg: 0 – 6 poeng.
Utlegget måles innvendig i skovlen på det punkt hvor lengde- og breddemålet på skovlen krysser hverandre, og så vinkelrett som mulig på skallens lengdeakse. Fradrag for dårlig utlegg måles i prosent av stanglengde, se tabell.

< 85 % 1 poeng
< 80 % 2 poeng
< 75 % 3 poeng
< 70 % 4 poeng
< 65 % 5 poeng
< 60 % 6 poeng

b) Dårlig skovltype: 0 – 10 poeng.
For følgende skovltyper kan det trekkes inntil 10 poeng hvis feilen er på begge sider, og da det halve for hver skovl.

​Beskrivelse: Ensidig Tosidig
Fiskebuk, trekant, diamant 1 – 3 2 – 6
Flik 2 – 4 4 – 8
Kløftet skovl 3 – 5 6 – 10
Sverd 4 – 5 8 – 10

c) Skovlenes kanter: 0 – 2 poeng.
For glatte og morkne kanter på baksiden av skovlen kan det trekkes 0 – 2 poeng, maksimalt 1- ett- pr side.

d) Særlige fradrag: 0 – 6 poeng.
Dersom stengene står forskjellig, det påvises betydelig lengdeforskjell på stengene, det er stor forskjell i lengden på øye- og midttakkene på hver side eller det bare er en øyetakk. For disse uregelmessighetene og for asymmetri kan det trekkes 0 – 6 poeng.​

Medaljekrav​

  • samme CIC-krav for europeisk rådyr
    Bronse 105 poeng.
    Sølv 115 poeng.
    Gull 130 poeng. 

    Se eksempel på diplom for rådyr
  • Alle mål skal tas med en nøyaktighet på 0,1 cm. Ordinære avrundingsregler benyttes på poengberegning før summering. 
  • Vekt/masse for rådyrgevir er viktig i poengsettingen. For gevirer fra nyskutte dyr må man regne med at vekten vil minke, og geviret vil dermed få en lavere poengsum ved endelig bedømmelse etter pålagt tørketid.
  • Norsk bedømming benytter utelukkende vekt som poenggrunnlag der CIC benytter kombinasjonen vekt og volum. For gevirer av en slik kvalitet at de skal opp i internasjonal konkurranse eller som skal vurderes i forhold til internasjonale lister, kontakt NJFFs trofédommere som også er CIC-dommere (ligger på dommeroveriskten) for å få gjennomført slik beregning av vekt og volum.
  • Det anbefales å beholde hel skalle på rådyrgeviret ved bedømming.

1. Stangl​​​engden

  • Måles utvendig og fra nedre kant av rosenkrans til stangens spiss, båndet strammes over innbuktningen over rosenkransen.
  • Gjennomsnittslengen av begge stengene i centimeter multipliseres med 0,5.
Rådyrskisse.jpg
Stanglengden måles utvendig og fra nedre kant av rosenkrans til stangens spiss, båndet strekkes over innbuktningen over rosenkransen. Vidden måles der den er størst, vinkelrett på senterlinjen​.

 

2./3. Gevirvekten

  • Som norm gjelder skalle avkappet gjennom øyehulen, med tilhørende neseben, se figur. For hel hodeskalle uten underkjeve trekkes 90 gram, om tennene mangler trekkes 65 gram, mangler nesebenet, legges det til 10 gram. 
  • Måles i gram og multipliseres med 0,25.
    Rådyrsnitt.jpg
    Slik måles vekt, avhengig av hodeskallen. Det trekkes hhv 65 (feil på figuren over) el 90 gram og det kan legges til 10 gram.

     

4. Form og utseende 

-Halve poeng kan gis.

a) Farge: 

Lys, malt eller lakkert 0 poeng.

Gul eller lys brun 1 poeng. 

Mellombrun 2 poeng. 

Mørkebrun, matt 3 poeng. 

Mørkebrun til svart, glinsende 4 poeng.

b) Perling: 

Glatt (nesten uten perler) 0 poeng.

Svakt perlet (spredte perler) 1 p.

Middels perlet (små, tallrike perler) 2 p.

Godt perlet (små/store perler overalt) 3 p.

Meget godt perlet 4 p.

Rådyr_4912.jpg
​Middels perlet - 2 poeng.​

c) Rose​​nkrans: 

Skal ikke være en forlengelse av stangen, men ligge som en "pølse" rundt stangen. Rosenkransene skal vurderes relativt i forhold til gevirets mektighet. 

Dårlige (lave og smale) 0 poeng.

Middels (båndformede og bredere, en del perlet) 1 poeng.

Gode (kransformede og ganske høye) 2 poeng.

Kraftige (kransformede, brede og høye) 3 poeng.

Meget kraftige (kransformede, meget brede og høye) 4 poeng.
 

Rådyr_4930.jpg
Gode rosenkranser - 2 poeng.

d) Spennvidde: 

-Spennvidde er den maksimale innvendige avstanden mellom stengene. Spennviddeprosenten regnes ut ved at man uttrykker denne avstanden i prosent av den gjennomsnittlige stanglengde:

Spennvidde x 100/ (delt på) gjennomsnittlig stanglengde = Spennviddeprosent.

-Anvisning: Spennviddeprosent gir fra 0-4 poeng etter følgende regler:

Meget trangt (under 30% av stanglengden) = 0 poeng.

​Trangt (30,1-35%) = 1 poeng.

Middels (35,1-40%) = 2 poeng.

Bra (40,1-45%) = 3 poeng.

Meget bra (over 45%) = 4 poeng.

Unaturlig stort (over 75%) = 0 poeng.

e) Takkspissene:

Butte og morkne 0 poeng.

Butte og matte 1 poeng.

Skarpe og glinsende (hvitpolerte​​) 2 poeng.

Det kan tilkjennes 2 poeng om en takk er åpenbart bruket dersom det øvrige inntrykk tilsier det. 

f) Tillegg for regelmessighet og skjønnhet: 

-​Det kan gis et tillegg med opptil 2 poeng for lange regelmessig ansatte takker og ytterligere inntil 3 poeng for god form og helhetsinntrykk av gevirets skjønnhet, i alt maks 5 poeng. 

-Som lang regnes takker over 5 cm, måles som takk på elg. 

-Form og helhetsinntrykk vurderes forfra og fra siden.

g) Fradrag​​: ​

Ved for små eller manglende takker, for uregelmessigheter som for eksempel abnormiteter, kan det trekkes fra inntil 5 poeng.

Medaljekrav

​-samme som CIC

Bronse 110 poeng.
Sølv 115 poeng.
Gull 120 poeng.

Se eksempel på diplom for villsvin

​Mål som tas i cm, angis med 1 mm nøyaktighet. Mål som tas i mm angis med 1/10-dels mm. 

​1. Lengde nederste hjørnetann (lengste tenner)

Måles langs krumningens utside fra rot til spiss. Brukne tenner måles etter faktisk lengde.

​​​2. Bredde nederste hjørnetann (lengste tenner)

Måles på det stedet tennene er bredest (tykkest), med skyvelær. Målet tas med 1/10 mm nøyaktighet. Uregelmessige fortykkelser skal ikke tas med ved målingen.

​3. Omkrets øvre hjørnetann (korteste tenner)

Omkretsen måles der tennene er tykkest. Målebåndet skal ikke bøyes inn i eventuelle innbuktninger, og heller ikke strekkes over uregelmessige utvekster.

Villsvin-skisse.png
Måling av øverste og nederste hjørnetenner, se nærmere forklaring i teksten​.

​4. Tilleggspoeng nedre hjørnetenner (lengste tenner) 0 – 2 poeng

a) Farge på tannhals: For mørkebrun til svart farge på tannhalsen kan det gis 0,5 poeng for hver tann, til sammen 1 poeng.

b) Krumming og form: For sirkelformet krumning, regelmessig kurvatur og fravær av langsgående riller, utvidete slipeflater og godt utviklete spisser kan det gis 0,5 poeng for hver tann, til sammen 1 poeng. For bedømmelse av krumningen vises til egen sjablong.

​5. Tilleggspoeng øvre hjørnetenner (korteste tenner) 0 – 3 poeng

a) Farge på tannhals: For mørkebrun til svart farge på tannhalsen kan det gis 0,5 poeng for hver tann, til sammen 1 poeng.

b) Form: For form kan det gis 0,5 poeng for hver tann. Her henvises til sjablong. Ytterkanten av tannen må vise en sirkelformig og god form. Se egen sjablong.

c) Lukket sirkel: For sluttethet, altså at hver av tennene beskriver mer enn en halv sirkel, gis hver tann 0,5 poeng, til sammen 1 poeng. Se egen sjablong.

Villsvin-tenner.jpg
Villsvin-skalle.png
Svineskalle

6. Fradrag: 0 – 10 poeng

For de nedre hjørnetenner (de lengste): 0 – 6 poeng.
a) Sliteflatens lengde

  • Under 4,0 cm lengde: 1,5 poeng for hver tann, til sammen 3 poeng
  • Mellom 4,1 og 5,0 cm: 0,5 poeng for hver tann, til sammen 1 poeng

b) Asymmetri i lengde, form og styrke: til sammen 0 – 3 poeng

For de øvre hjørnetenner (de korteste): 0 – 4 poeng.
c) Asymmetri i lengde, form og styrke: til sammen 0 – 3 poeng
b) Misforhold mellom nedre og øvre hjørnetann: 0 – 1 poeng

Fradragspunktene kan ikke overstige 10 poeng.​​

Bedømmingssjablong​, for 4b, 5b og 5c, se nærmere beskrivelse på side 37 i troféheftet.

For rovdyr og bever er det kraniet eller hodeskallen som er gjenstand for trofeoppmåling. CIC har også måleregler og medaljekrav for skinn av rovdyr. NJFF har valgt å ikke måle skinn, da det i praksis har vist seg ganske problematisk å etablere en entydig oppmålingspraksis som ikke avhenger altfor mye av hvor forskjellig de enkelte skinn er flådd og beredt.

Det er kraniet, uten underkjeve, som er gjenstand for oppmåling.

Mål

  • Målene skal angis i cm med en mm nøyaktighet. 
  • Målene tas med skyvelær, eller aller helst med krumpasser.
  • Samlet poengsum er største lengde pluss største bredde.
  • Største lengde måles fra bakre punkt på kraniet til fortennene eller overkjevebeinet, avhengig av hva som er lengst. Legg merke til at bakre og fremre målepunkt ikke alltid er like høyt opp fra bordplaten kraniet ligger på, se foto. 
  • Kraniets største bredde er derimot helt entydig, se foto.
  • Ved begge mål skal det ses bort fra unormale utvekster, eller unormal tannstilling på fortennene.
     
    Skalle_4886.jpg
    Lengde måles fra bakre punkt på kraniet til fortennene/ overkjevebeinet​.
    Skalle_4890.jpg
    Målene tas med skyvelær, eller aller helst med krumpasser​.

     

Medalj​ekrav​, CICs krav legges til grunn for premiering på alle artene:​

Art​ Bronse Sølv Gull
​Bjørn 53,0 55,0 57,0
Ulv 40,0 41,0 42,0
Gaupe 23,0 24,5 26,0
​Jerv 24,0​ 25,0​ 26,0​
Rødrev 24,0 24,5 25,0
​Grevling 22,0​ 22,5​ 23,0​
​Mårhund 20,5​ 21,0​ 21,5​
Bever 25,0 25,5 26,0

​NJFFs trofédommere som også er CIC-dommere kan også dømme de andre rovdyrartene.