Russisk-europeisk laika
Russisk-europeisk laika er den minste av de russiske laikaene, og med sin relativt korte rygg og lange bein ser den nesten kvadratisk ut i kroppsbygningen. Den er en allsidig jakthund med en sterk rovviltinteresse. Hovedbruksområdet er elgjakt.
Rasen har god viltfinnerevne og arbeider selvstendig, samtidig som den er dresserbar og holder kontakt med jeger/fører. Som øvrige laikaer er rasen både en stillende hund og en treskjeller. Her i landet brukes den mest på elgjakt, men også på bjørn, villsvin, gaupe og jerv og til mindre vilt som grevling, mår, mink og skogsfugl. Hjemme er den livlig, våken og avbalansert, med et godt gemytt. Den er kontaktsøkende overfor eier og familie men kan være tilbakeholden overfor fremmede.
Visste du at:
• Rasen egner seg også som ettersøkshund*.
• Rasen er energisk og livlig, særlig som valp og unghund.
• Med riktig og tilstrekkelig mosjon, trening, mental stimulans* og bruk blir rasen rolige og harmoniske familiehunder.
• Boghøyde* 52-60 cm, vekt ca. 25 kg.
• Levetid 10-12 år.
• Rasen er fåtallig i Norge, og populasjonen består av importerte individer.
Historikk:
Den russisk-europeiske laikaen er en russisk rase som ble nevnt med rasenavn første gang i 1895. Laika betyr "den som skjeller" og var tidligere en fellesbetegnelse for flere lokale varianter av hundetypen. Rasen er ikke et resultat av en blanding av alle laikaraser men er renavlet over lang tid. Den er i slekt med karelsk bjørnehund idet begge rasene har sitt utspring blant annet i de utdødde komihundene. Det første kullet av russisk-europeisk laika ble registrert i Norge i 1985. Rasen er fortsatt sjelden her, men den er en veldig populær jakthund i hjemlandet.