Hvorfor har vi skytebaner?

Skytebaner er avgjørende for å gjennomføre jegeropplæringen for nye jegere og for å oppfylle formelle krav om årlige skyteprøver for storviltjegere. Videre er god trening og kjennskap til eget ferdighetsnivå avgjørende for å oppfylle viltlovens krav om forsvarlig jakt.

De sivile skytebanene drives hovedsakelig med frivillig innsats av lokale jegerforeninger, og er ikke kommersielle næringsforetak som genererer overskudd.

Jegerne fyller en viktig rolle i viltforvaltningen, som førstelinjeberedskap ved sykdomsutbrudd (f.eks. fugleinfluensa og afrikansk svinepest) og ved taksering av vilt.

Skytebanene er ikke bare viktige for jegerne, de er også helt avgjørende for ivaretakelse av viktige samfunnsoppgaver. Eksempelvis har kommunene egne «fallviltgrupper» som skal rykke ut når dyr er blitt skadet eller kan utgjøre en fare for omgivelsene. Typisk gjelder dette dyr som er påkjørt, eller har forvillet seg inn i bolig- og sentrumsområder. Det fordrer at den som skal gjennomføre ettersøk og avlivning av skadet og/ eller farlige dyr er utdannet som jegere og er godt trent.

Sivile skytebaner brukes også av en rekke instanser som politiet, forsvaret, heimevernet og Statens naturoppsyn. Samfunnsnytten av de sivile skytebanene er altså betydelig også ut over jegernes behov. Det er derfor nødvendig at det finnes tilgang til skytebaner i hele landet.

Takk for at du har forståelse og tålmodighet med oss, selv om det dessverre kan støye når vi trener.

Noen fakta:

• Alle nye jegere må ta jegerprøven, som består av et obligatorisk 30-timers kurs og en bestått eksamen.
• En av kursdagene skal skje på en skytebane der kandidatene skal lære om våpenhåndtering og de får prøvd seg på skyting med hagle og rifle.
• Kommunen er eksamensansvarlig for alle kurs. Av alle praktiske hensyn er det derfor naturlig at det finnes skytebaner der folk bor.
• Hvert år tar 10-12.000 jegerprøven i Norge. Omtrent 30 % av dem er kvinner.
• Storviltjegerne er lovpålagt minimum 30 treningsskudd og oppskyting til storviltprøve hvert år.
• Småviltjegerne har ikke krav om å skyte x-antall skudd hvert år, men det er selvfølgelig et ønske om at disse skal komme seg på banene slik at de blir gode skyttere. Det har med human jakt å gjøre.
• Antallet som årlig løser jegeravgiften, er tett på 200.000.
• Omtrent 550.000 er registrert i Jegerregisteret.

Én ting er skyteaktivitet som er knyttet til jegernes behov opp mot selve jakta. En annen ting er jaktskyting som konkurranse og aktivitet.

• Det er rundt 20.000 registrerte jaktskyttere i Norge
• Skytebanen er en viktig treningsarena for disse
• Skytebaner er derfor klassifisert som idrettsanlegg og dermed kvalifisert for tildeling av spillemidler
• Det er kommunene som fordeler spillemidler på enkeltanlegg. Det er viktig at kommunene ikke bare ser på turnhaller, fotballbaner og de mest ‘populære’ fritidsaktivitetene, de må også ta ansvar for de smalere idrettene.
• Norge har en sterk tradisjon for skytesporten, og har hatt flere utøvere i verdenstoppen.