MENY hamburgermeny Close-menu button

Villrein

Villreinen krever store, sammenhengende leveområder. Derfor er villreinforvaltningen særlig krevende, med mange utfordringer grunnet inngrep og menneskelig aktivitet.

Publisert 15. mars 2022 kl. 15.28

Blant annet har vi en "bit for bit-forvaltning", der lokale tiltak og inngrep sees isolert og ikke i den store sammenhengen som en god villreinforvaltning krever.

Regionale planer for villreinområdene er nødvendig for å sikre arten i et langsiktig perspektiv. Mange av utfordringene er knyttet til hyttebygging og bygging av veier og annen infrastruktur som kan bidra til å avskjære trekkveier og splitte opp villreinens leveområder.

NJFF jobber for helhetlige regionale planer og som ivaretar nødvendige hensyn til naturmiljøet og friluftslivet. Vi har bedt om et det utarbeides statlige planretningslinjer for hyttebygging for å ivareta disse hensynene på en bedre måte. Hensynet til villreinen og spesielt sårbare områder må være bærende i alle planprosesser, både lokalt og regionalt. Prosesser som er igangsatt for å regulere og også i perioder begrense ferdsel på definerte områder, må videreføres og føre til konkrete forslag til tiltak.

De siste årene har det vært påvist skrantesyke (CWD) hos villrein i sone 1 i Nordfjella villreinområde i tillegg til en bukk på Hardangervidda. NJFF støttet nedskytingen av stammen i sone 1 i Nordfjella da det første utbruddet kom, i håp om at sykdommen lot seg utrydde. Selv om smitten forhåpentlig er utryddet fra Nordfjella, er situasjonen med påvisning av skrantesyke på Hardangervidda dramatisk. Dette er vårt klart største villreinområde. Det er krevende når man verken vet hvor eller hvordan smitten har oppstått, og heller ikke om det er smitte i andre villreinområder. Spredning av skrantesyke vil ha store negative effekter for villreinen og potensielt for våre øvrige hjorteviltarter, samt for tamrein. NJFF støtter opp om at det må iverksettes tiltak for å bekjempe skrantesyken. Vi jobber både for å sikre artens overlevelse og for å kunne videreføre den tradisjonsrike jakta. Det er viktig å involvere lokal forvaltning i prosessene videre framover, og man må evaluere situasjonen før man legger opp veien videre. Situasjonen må følges opp med løpende overvåkning og kunnskapsinnhenting, og vi jobber med å få på plass forskningsmidler for en adaptiv, læringsbasert forvaltning.