Elgjaktkurs i Nord-Odal: Unikt samhold og sterke følelser
Elgjaktkurset til Oslo JFF tar deg gjennom hele jaktreisen, fra den første forberedelsen til praktisk jakt, og muligens også viltfall. To tidligere deltakere beskriver det som et kurs med et unikt og fint samhold, sterke følelser og stor fare for langvarig vennskap.
Publisert: 07. juli 2021 kl. 14.10
Sist oppdatert: 24. juni 2022 kl. 08.00
Lene Dieserud
I begynnelsen syntes jeg at posteringsjakt var helt bortkasta!
Det er ikke alltid lett for Lene Dieserud å forklare tiltrekningen hun føler mot å jakte. Hun kommer fra Valdres i Oppland, et fylke der det jaktes mye, men hun har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv i urbane omgivelser, i all hovedsak i Oslo. Riktignok har hun alltid vært glad i å gå i fjellet, og liker spesielt godt lange pilegrimsturer. Men jakt var det ingen i kjernefamilien som drev med. Faren hennes likte ikke viltkjøtt engang. Ikke at familien trengte det heller, for de drev kolonialforretning i tre generasjoner, og kjøtt var ikke akkurat mangelvare i heimen.
Den eneste erfaringen hun hadde med storvilt var reinsslakt for et tamreinlag i Valdres. En gang kjøpte hun med seg en hel reinsdyrkalv og hengte den til mørning på en jernkrok hun fant på loftet i «femtitallsblokka» hun bor i ved Røa i Oslo. Selvsagt uten snøring på verken mørning eller partering.
-Naboen min og jeg klarte å partere kalven ved hjelp av Youtube. Vi har gjort det to ganger faktisk, og det har gått veldig bra. Det tar bare lenger tid når man ikke har gjort det før, smiler hun, litt stolt av bragden.
Lene hadde onkelen som drev med elg- og villreinjakt. -Etter at han gikk bort syntes jeg det ville vært en fin ting å forstå denne jakten som han var så glad i, forteller Lene.
Lene har et stort nettverk, men ingen hun kjente på den tiden drev med jakt. Hun tok derfor kontakt med en venn av onkelen. – Du må lære meg å jakte, sa Lene. – Først må du ta jegerprøven, sa han. Det gjorde hun, og etter en tid ringte hun mannen. -Nå har jeg tatt jegerprøven, forsikret hun. Det var sommeren 2016 og starten på Lenes intense forhold til jakt.
Bestekameraten til onkelen skulle ta henne med på villreinjakt og de hadde fått kort på kløftbukk i Rendalen. Han ble dessverre skadet og kunne ikke jakte, og Lene følte seg ikke kompetent til å dra på jakt alene. Da kom hun over elgjaktkurset for kvinner i regi av Oslo Jeger og Fiskerforening (OJFF) og meldte seg på for å komme seg på storviltjakt den sesongen.
Kurset inkluderte både teori, ukentlig skytetrening, lån av våpen og praktisk jakt med instruktør, så tilbudet virket veldig forlokkende. Hun slo til, og har vært medlem av det selskapet siden. I 2019 blir det hennes fjerde år på elgjakt i Nord-Odal.
-Vi damene som var på dette elgjaktkurset, vi dro tilbake året etter og gjorde det samme en gang til. Året etter slo vi oss sammen med kursdeltakere i tidligere kull, og slik ble vi et fulltallig jaktlag, sier Lene før hun legger til: - Elgjaktkurs gir en mer direkte tilgang til en jaktform som kan være vanskelig å komme inn på. Samtidig som at du ikke binder deg til å jakte elg i veldig mange helger, slik at man kan delta på mange andre forskjellige jakter.
Lene har lyst til å fortsette å utforske interessen hun har for jakt, noe som er blitt en del av hennes identitet.
- Min interesse er rundt opplevelsen av å jakte, relasjonen til naturen, intensiteten jeg finner i å sitte på post. Mange ville sagt at det er dørgende kjedelig å sitte på post. Jeg syntes jo i begynnelsen at det virka helt bortkasta! Jeg trodde ikke at jeg skulle finne noen mening i det. Min drøm var å gå langt på fjellet og jakte villrein, og det fikk jeg endelig prøve i fjor, men nå synes jeg også det er veldig meningsfullt å sitte stille på elgpost, forteller Lene.
Det handler, ifølge Lene, om roen hun opplever når hun sitter på post, samtidig som at hun må være årvåken for å oppdage elgen som kanskje kommer forbi.
- Vi lærte så utrolig mye på kurset! Det er veldig mange ting man skal kunne før man blir en funksjonell jeger. Og på tre-dagers jakta kunne de som ønsket også sitte sammen med en instruktør på post. På mitt tredje drev satt jeg for første gang alene på post og tenkte – hva kjenner jeg nå, jo, jeg føler meg helt trygg! Det var en viktig opplevelse. Elgjaktkurs er en pakke der man blir eksponert for mange deler av det som er å gå på jakt. Man drar på jakt, treffer andre kvinner med samme interesse for jakt og friluft, og muligheten for å dele gleden er til stede, sier Lene.
Linda Jönsson
Inngangen til noe som varer livet ut
Linda Jönsson gikk lenge med en følelse av at jakt var noe hun kunne drive med og like veldig godt. Hun hadde også gode forutsetninger til det. Ikke bare har hun en far som jakter elg i Sverige og serverer deilige elgmiddager når hun er på besøk. I tillegg er hun skogs- og fjellvant, og drar på tur med fullpakket sekk eller pulk 20–25 helger i året.
-Det var flere ting som gjorde at jeg hadde lyst til å jakte. Etter at kjæresten tok jegerprøven, ble jeg enda mer motivert og tok prøven på samme sted. Samtidig var jeg ganske klar over at jakt var en interesse jeg kunne like og holde på lenge, sier Linda.
Hun er fra Falkenberg på den svenske vestkysten, men bor i Oslo og jobber som innkjøpsansvarlig på Ruter. En tidligere kollega tipset henne om elgjaktkurset i regi av Oslo JFF. Hun slo til på tilbudet uker før jaktsesongen startet i 2017, og var allerede klar for elgjakt i slutten av september.
-Det skjer noe spesielt når man er på jakt sammen med andre. Man har ulik bakgrunn, preferanser og «stil», og likevel har vi så mye å snakke om! Vi opplevde mye i løpet av kurset og ikke minst under elgjakten, og det er veldig morsom å dele opplevelsene med andre som har samme interesse, forteller Linda.
Litt avhengighetsskapende var det, for året etter var Linda og flere av jentene igjen på elgjaktkurs. Jentegjengen er nå et jaktlag, og de treffes jevnlig for å ha jaktrelaterte temakvelder – «riflemiddager» kaller de dem.
- Det et har blitt utrolig bra. Jeg fikk god kontakt med noen av jentene og vi gjør ting sammen, som å dra på skytetrening eller delta på andre typer jakt. Vi omgås også utenfor jakten, går turer sammen… For meg har elgjaktkurset vært inngangen til noe som kan vare livet ut, noe man gjør med venner og som kan ha mange ulike former, sier Linda.
Jakt er en berg- og dalbane av følelser, ifølge Linda. Det har vært både kjedsomhet og gledestårer. -Det er litt rart det. I det ene øyeblikket kjeder du livet av deg på post. Du drikker kaffe, spiser blåbær, tar åtti selfies … Ingenting skjer! flirer hun. Men plutselig skjer det ting likevel.
På det siste drevet, på den siste jaktdagen på elgjaktkurs i 2017, da skjedde det. -Vi hørte et skudd, og du kjenner spenninga umiddelbart. Noen minutter senere spraket det i jaktradioen: «Post seksti. Jeg har skutt. Elgen ligger nede». Og alle andre: Yes!!! Det var nok flere som felte en tåre da, sier Linda.
Det gir Linda en god følelse å ha vært med i prosessen som førte til at elgkjøttet havnet på middagsbordet med jaktlaget. -Du vet at elgen hadde det bra til siste liten, at kjøttet var rent og behandlet på tradisjonell måte. Det er noe spesielt ved det, sier hun.