Sjøørretkartleggingen runder 40 Østfoldbekker, og 2021-rapporten er klar

Sjøørreten har en fascinerende livssyklus. Fisken vandrer fra sjøen og langt opp i bekker i oktober-november hver høst. Her legger den eggene sine i grus. Eggene blir liggende i grusen inntil mars-april neste år, da de klekker. De første ukene lever den nyklekte yngelen av en plommesekk på buken, men deretter må den greie seg selv. Yngelen kan vandre ut i havet etter et knapt år, men de fleste velger å bli på bekken i 2-3 år dersom det er forhold den kan overleve under. Tettheten av fisk i forskjellige årsklasser gjenspeiler godt hvor godt bekken fungerer. Ute i havet vokser så fisken seg større, og etter noen få år vandrer den opp i elvene igjen for å gyte.

Kort om feltarbeidet

Kartleggingen gjennomføres ved bruk av elektrofiskeapparat, der fisken blir midlertidig lammet slik at den kan måles og telles før den settes ut igjen. Vi teller fisk i forskjellige årsklasser, og beregner tettheten av fisk på forskjellige deler av bekken.

Når dette sammenholdes med det vi observerer i bekken, får vi en god pekepinn på hvor godt bekken fungerer som gyte- og oppvekstområde for ørret. Det er mange menneskeskapte inngrep og påvirkninger på bekkene i Østfold, og vi noterer alle disse i rapporten, og foreslår tiltak. Rapporten spres ut til alle ansvarlige myndigheter slik at disse får se hva de bør arbeide med.

Ikke minst er selve vandringen i og langs bekken under feltarbeidet viktig. Her diskuterer vi fortløpende tiltak med både lokalforeningsrepresentanter, kommuner, grunneiere og andre, og i mange tilfeller er allerede flere tiltak gjennomført før rapporten er ferdig skrevet. Denne høsten har vi også hatt med oss Bjørn-Tore Kjølholt fra NJFF Sjøørretriket på de fleste feltdagene, og i tillegg også en dag med representanter fra NJFF sentralt, og en dag med NRK Østfold.

Så langt hele 40 bekker i 6 kommuner

Vi har nå, siden vi startet i det små med elfiske i sjøørretbekker i Østfold tilbake i 2018, besøkt hele 40 forskjellige bekker. Nytt i årets rapport er et kartbilde som viser alle bekkeløpene samlet på ett kart. Slik kan man sette resultatene våre inn i en større kontekst.

Vi har prioritert de bekkene der lokale ildsjeler i jeger- og fiskerforeningene enten har prøvd å forbedre, eller strekninger der de planlegger å begynne med tiltak. Elfiske etter tiltak forteller oss hvor godt tiltakene har virket, mens elfiske før tiltak forteller oss hvordan tilstanden er før man setter i gang arbeid.

Vi har også elfisket en del bekker som ikke er elfisket tidligere, eller bekker der det ikke er funnet fisk tidligere. Det langsiktige målet er å besøke alle bekker i Østfold der det er mulig at ørret kan vandre opp og gyte. Mange bekker deler seg også i flere løp som alle er aktuelle for ørret, så derfor kan det fort være aktuelt med flere strekninger vi prøvefisker i hver bekk.

Utvalget av bekker har dermed vært svært stort. Noen er så små at det neppe renner vann der hvert eneste år, mens andre er på grensen til å kunne kalles elver. De korteste bekkene er rett under en kilometer lange, mens de lengste er 12 kilometer og med en rekke sideløp.

Finn din lokale bekk i rapporten

Hver bekkestrekning har fått et eget regneark med fangst og beregninger. Disse ligger i en egen mappe utenom rapporten, men resultatene refereres kort i selve rapporten. Vi har også en bildedatabase fra hver lokalitet. Både regneark og bilder kan sendes ut på forespørsel til fylkeslaget.

Finansieringen av prosjektet i 2021 kommer fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, og fra Miljødirektoratet via vannområdene Morsa, Glomma Sør og Haldenvassdraget.

Vi har allerede 7 fulle feltdager sammen med lokalforeninger og kommuner booket høsten 2022, så vi søker selvfølgelig om mer midler neste år.

Du finner selve rapporten her:
Kartlegging av sjøørretbekker i Østfold 2018-2021