Pulsen på nordnorsk natur
Guro Krempig har i flere år vært på Villmarksmessa både i sammenheng med Villmarksbarna og som foredragsholder fra sine turopplevelser. I årets foredrag har hun et litt annet perspektiv - endringer som skjer i nordnorsk natur fra et biologisk perspektiv.
Publisert: 15. juni 2025 kl. 13.26
Sist oppdatert: 15. juni 2025 kl. 17.15
Guro studerer biologi ved Universitetet i Tromsø og sier selv at hun er blitt mer bevisst på de endringene som skjer i den nordnorske og arktisk naturen rundt oss.
Målinger i nordområdene viser at temperaturen har økt og om en ser lengre fram, kan en fortsatt temperaturøkning flytte tregrensen høyere og flere arter i naturen kan bli skadelidende. På Svalbard ble det i 2024 målt en gjennomsnittstemperaturen i juli på 10 gr.C. Det er en høyere temperatur enn grensen for å definere Svalbard som et arktisk område.
Det er spesielt i nordområdene at global oppvarming er stor. Konsekvensene kan en allerede nå se i form av økt is- og snøsmelting, større elver og økt gjengroing med kratt- og småskog. Når krattskogen brer seg mer ut, legger ikke snøen seg på samme måte. Refleksjon av varmen minsker og bistår med det igjen til økt oppvarming av spesielt nordområdene.
Guro viste i sitt foredrag til forskning som foregår både ved Universitetet, Polarinstituttet og COAT (Klimaøkologisk Observasjonssystem for arktisk Tundra).
En kan også se en endring i rype- og elgbestanden. I elgbestandene ser en at slaktevekten på elg er synkende. Selv om rypebestanden i de senere år har vært stabil i vårt område, er også rypene under sterkt press. Kanskje må en vurdere om en skal drive vinterjakt på rype for i større grad få en stabil rypebestand. Men, det er komplekse faktorer som påvirker både fauna, smådyr, fortetting av skog, elg- og rypebestandene og det er ingen enkle løsninger.
På spørsmål om hva vi som brukere av områdene i nord kan gjøre, sier hun at det å legge fisk igjen på isen etter fisketuren har større konsekvenser enn det vi normalt tenker på. Det gir grunnlag for predatorer (rødrev, kråke) til å bli større i antall og som kan ha direkte konsekvens for rypebestanden. Og som mange før henne har oppfordret til, så er sporløs ferdsel i naturen en holdning som må læres fra tidlig av.
Guro er veldig glad for at Villmarksmessa har et miljøperspektiv for fremtidige jegere, fiskere, sankere og friluftslivet. Foredraget hennes gir noen refleksjoner og grunnlag for noen verdivalg både individuelt og som beboere og brukere av nordnorsk natur.