MENY hamburgermeny Close-menu button
Foto: Ole O Kroken

Jakt

Alle som skal drive ordinær jakt må ha bestått jegerprøve og ha betalt den årlige jegeravgiften til staten og ha jaktkort. Bardu JFF har aktiviteter med tilrettelegging, forberedelser og trening til jakt. Vi holder jegerprøvekurs, aversjonsdressur hund/sau og skytetrening spesielt rettet mot jegere. I tillegg driver vi rypetelling på høsten.

Jegerprøven ble innført som obligatorisk i 1986. Bakgrunnen for prøven, er at de som jakter vilt i Norge skal ha en god kunnskap og riktige holdninger under jaktutøvelse. 

 

Bardu JFF ved Jaktutvalget arrangerer hvert år Jegerprøvekurs. Kurset går over 2 helger med til sammen 30 timer. I tillegg til teori, er det lagt inn praktisk trening på skytebane, avstandsbedømming og orientering.

På kurset brukes Jegerprøveboka. Boka er også digitalisert på ebok og alle medlemmer i NJFF får den til kroner 29,-.

For å ta eksamen etter gjennomført kurs, må du registrere deg som jegerprøvekandidat og betale jegerprøvegebyr på kr. 330,-. Gebyret kan betales på ”Min Side”. Du kan gå opp til jegerprøven det kalenderåret du fyller 14 år.

Kursarrangør melder deg opp til eksamen. Eksamen foregår på datamaskin og du får 50 spørsmål med tre svaralternativer. Du må svare rett på 40 spørsmål for å bestå. Det er 50 minutters eksamenstid. Det er ikke tillatt med hjelpemidler under eksamen.

For de med lese- og skrivevansker kan prøven tilrettelegges. Snakk med kursinstruktør om dette før kurset.

Hvis du ikke består eksamen, må du vente minst en uke før du kan avlegge ny eksamen. Du må i tillegg betale nytt jegerprøvegebyr.​

Her kan du teste dine egne kunnskaper i Jegerprøvequiz.

Ønsker du å delta på Jegerprøvekurs, ta kontakt med Thomas Sørmo i jaktutvalget, tlf 976 62080

 

Etter endt kurs og bestått eksamen, kan du delta i småviltjakt med våpen fra du er 16 år gammel, og fra det kalenderåret du fyller 14 år når du har samtykke fra foreldre eller foresatte og er under forsvarlig tilsyn av en person som har fylt 20 år.

Dersom du har bestått jegerprøven og skyteprøven for storviltjegere, kan du ​delta i opplæring på storviltjakt med våpen fra det kalenderåret du fyller 16 år når du har samtykke fra foreldre eller foresatte og er under forsvarlig tilsyn av en person som har fylt 20 år.

Det stilles krav til tilsynspersonen: Vedkommende må ha drevet med jakt, betalt jegeravgift i minst tre år, og ha mulighet til å kontrollere og instruere deg når du er under opplæring. I tillegg må det foreligge tillatelse fra grunneier.​

 

Jegerprøvekurs.jpg
Bardu JFF Foto: Ole Kroken

Vi ønsker deg en god og forsvarlig jakt!

Saueaversjon

Jaktutvalget i Bardu JFF gjennomfører
saueaversjonsdressur.

I de fleste beiteområder i Norge, kreves det at hunder har
sauerenhetsbevis for at den skal kunne slippes for trening eller jakt.
Dette er for å unngå skader på sau og annet bufe. Mange
grunneiere krever at dette beviset ikke er eldre enn 2 år. Et slikt
bevis får man når hunden ikke lenger viser interesse for sau.

Aversjonsdressur Foto_Leif_Ø_Haug.JPG
Aversjonsdressur/Foto: Leif Ø Haug/NJFF

Saueaversjon utføres med et elektrisk halsbånd, som avgir et lite
strømstøt, dersom hunden jager etter sauene. Det er kun godkjente
instruktører som kan utføre aversjonsdressur.
 
VIKTIG:
Før hunden kan gjennomføre aversjonsdressur, må den gå med et
tilvenningshalsbånd som likner på det elektriske halsbåndet i 2 uker,
når den går ute. I tillegg skal den fortsette å gå med
tilvenningshalsbånd ca. 1 uke etter at testen er gjennomført.

Dette for at hunden ikke skal assosiere evt. strømstøt under
testen med det nye og uvante halsbåndet.

Aversjonsdressur halsband.jpg
Foto: Ole Kroken/illustrasjonsbilde/Bardu JFF

Ta med deg følgende til testen:
· Hundens registreringspapirer fra NKK
· Alternativt dokumentasjon på ID merking
· Ved fornyelse av bevis, skal utstedt bevis på bestått
aversjonsdressur medbringes.

Tidspunkt og sted for saueaversjon annonseres under aktiviteter.
 

For mer detaljert informasjon om aversjonsdressur fra NJFF, klikk her eller gå til Bardu kommunes hjemmeside om båndtvang og aversjonsdressur for hund

Har du behov for mer informasjon, kontakt jaktutvalget.

 

I perioden 1 - 20 august gjennomfører Bardu Jeger og Fiskerforening rypetelling ved innerenden og rundt Altevatnet. Rypetellingen er på oppdrag fra Statskog og dekker i gjennomsnitt 20 linjer à 5 km - 50 km. 

 

Hvordan foregår tellingen

I hver linje gjøres tellingen av en hundefører med stående fuglehund sammen med en linjefører. 

Hund og hundefører søker langs en fastsatt linje i terrenget sammen med linjeleder. Sted hvor fugler flyr opp langs linjen markeres og en teller antall voksne fugler og antall kyllinger pr par for rype og antall kyllinger pr høne for skogsfuglartene. I tillegg registreres observasjoner av både smågnagere og rovdyr.

 

Statskog takserer etter DISTANCE metodikken. Hund og hundefører søker langs en fastsatt linje. Taksøren markerer oppfluktsted, måler avstanden vinkelrett inn til linja og rapporterer fuglene som flyr (voksne/kyllinger). Figur etter Hønsefuglportalen.

 

Rypetellingen er avhengig av nøyaktighet og at metoden for telling følges som anvist. Linjeledere og eventuelt hundefører får eget kurs i rypetelling. Alle hunder som brukes skal være erfarne stående fuglehunder som er saueren og som lar seg avbryte av hensyn til sårbare kyllinger.

 

Rypetelling stående fuglehund (2).jpg
Foto: Ole O. Kroken/Rypetelling/Bjff

 

Bardu Jff ved jaktutvalget har gjennomført rypetelling i området Altevatnet i flere tiår og har lang tradisjon og mye erfaring i rypetelling. Som oftest brukes helger hvor en fredager reiser med båt til innerenden av Altevatn og foretar telling hele lørdag og søndag før retur. Som oftest dekkes det to linjer pr dag av en linjeleder med hundefører og hund. 

Om en ønsker å bistå eller lære seg hvordan dette gjøres, ta kontakt med jaktutvalget for mer informasjon.

 

Innrapportering til NINA

Tallene fra rypetellingen rapporteres inn i den nasjonale Hønsefuglportalen som analyserer tallene. Ut fra tallene estimeres bærekraft bl.a på om rypeparene får så mange kyllinger at det kan defineres som et høstbart overskudd.

Tellingene vil alltid være et estimat gjennom avstandsmetoden som pr i dag ansees som velegnet til å estimere tetthet av ulike hønsefuglarter. I tillegg til telling av hønsefugl, observeres også mus og lemmen som over tid kan gi større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorpress og utvikling av rypebestanden.

 

Jaktens påvirkning av rypebestanden

Jakt har isolert sett langt mindre betydning enn faktorer som vær, miljø, klima, predatortetthet og annen smågnagerbestand. Likevel kan jakt påvirke bestanden negativt om uttaket blir for stort, og når andre naturlige faktorer har svekket produksjon og overlevelse av rypekyllinger.

 

For mer informasjon om rypetelling, anbefaler vi å gå inn på Hønsefuglportalen

Kilde: Statskog og Hønsefuglportalen/NINA