Lite håp for godt laksefiske i 2025

Miljødirektoratet foreslår stopp i sjølaksefisket i Finnmark fra i år, og å begrense fisket ytterligere i tre fjorder og 42 elver over hele landet.

- Fordi det de siste årene har kommet historisk få laks inn til norskekysten ser vi oss nødt til å foreslå store begrensinger i årets laksefiske, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Det ble på grunn av frykt for svikt i innsiget i 2024 innført svært strenge regler i mange mellom- og storlakselver – mange ble helt stengt for fiske.

Miljødirektoratet har nå sendt ut forslag til endringer i laksefisket i sjø og elv for 2025. Forslaget omfatter innstramninger for totalt ni sjøområder og 42 elver. Seks av de ni sjøområdene ligger i Finnmark. Fristen for å gi innspill til forslaget er 14. mars, og endringene skal tre i kraft fra årets fiskesesong.

- Vi skal nå hente inn synspunkt på forslaget fra våre regioner rundt om i landet før vi leverer vårt høringsinnspill, sier rådgiver Øyvind Fjeldseth i NJFF.

Alarmerende situasjon

Til tross for redusert fiske i 2024, viser de historisk lave fangsttallene en alarmerende situasjon for villaksen. I alt ble det fanget 45.000 laks, hvorav 15.000 ble gjenutsatt. I forhold til gjennomsnittlige fangst de 10 foregående årene var dette en reduksjon i fangsten på nærmere 60 %. Nedgangen har vært særlig tydelig siden sesongen 2020.

- Dette understreker behovet for umiddelbare tiltak for å beskytte både laksen, sjøørreten og sjørøya, sier Øyvind Fjeldseth, rådgiver i NJFF.

De bakenforliggende årsaker til den kritiske situasjonen for villaksen er kjente:

1. Lakselus fra oppdrettsanlegg: Lakselus utgjør en betydelig og den mest akutte trusselen mot villaksbestandene. Infestasjon kan føre til høy dødelighet blant ungfisk på vei ut i havet.
2. Rømt oppdrettslaks og genetisk innblanding: Rømt oppdrettslaks kan gyte med villaks, noe som fører til genetisk innblanding. Dette kan svekke villaksens tilpasningsevne og overlevelse i naturen.
3. Klimaendringer og havforhold: Endringer i havmiljøet, som temperaturøkning og endret mattilgang, påvirker villaksens overlevelse negativt. For at bestandene skal håndtere dette er det viktig at vi gjør dem så robuste som mulig.
4. Andre menneskeskapte påvirkninger: Fysiske inngrep som vannkraftutbygging og forurensning har også bidratt til nedgangen i laksebestandene. Disse faktorene kan redusere tilgjengelig gyte- og oppvekstområder for laksen.

Miljømyndighetene har på mange vis allerede brukt opp nær ett hvert reguleringsverktøy de har i verktøykassen sin.

Det er avgjørende at vi handler raskt og målrettet for å sikre en bærekraftig fremtid for villaksen i Norge. Det innebærer nye verktøy, og at modige politikere vil ta dem i bruk.

Forslag til tiltak:

• Strengere regulering av oppdrettsnæringen: Få på plass krav om lukkede oppdrettsanlegg for å hindre spredning av lakselus og rømming av oppdrettslaks. Overgangen fra åpne merder til lukkede anlegg må akselerer kraftig. NJFFs krav er at en etter 2030 må få produksjonen inn i nullutslippsanlegg der også det vesentligste av avføring og næringsstoffer samles opp.
• Forbedre laksens leveområder: Blant annet gjennomføre vilkårsrevisjoner med reelle miljøforbedringer, samt intensivere innsatsen for å forbedre fiskens leveområder.