Høstens store eventyr

Om ikke så lenge foretar sjøørreten den fantastiske reisen fra havet og opp i våre bekker og vassdrag for å formere seg. Høsten er et høydepunkt for oss som liker å observere dette naturfenomenet og for de som har et ønske om å forbedre leveområdene til denne fascinerende fisken.

Publisert: 25. august 2023 kl. 07.58

Sist oppdatert: 25. august 2023 kl. 07.57

I en serie på tre deler skal vi gi bort noen gode tips og råd til dere som har et ønske om å hjelpe sjøørreten.

Del 1: Lover, regler og tillatelser.

Del 2: Befaring og analyse.

Del 3: Tiltak for å forbedre eller gjenskape leveområder.

Et godt prosjekt starter med gode samtaler og litt skjemavelde.

I de aller fleste tilfeller starter arbeidet og planleggingen med en samtale med grunneier/ grunneiere. Et ja eller nei her setter føringene om prosjektet er gjennomførbart eller ikke. 


Informer grunneier godt om hva slags tiltak som planlegges, hvor og hvorfor tiltakene bør gjennomføres. Bli enige med grunneier om hvilke hensyn det skal tas. Det kan være hensyn i forhold til dyrka mark, hvor man skal kjøre ut maskiner og utsyr, parkering, dyr på beite, grinder, drenering osv. Desto mer man får kartlagt i lag med grunneier, desto bedre. Dårlig planlegging på dette feltet kan fort skape unødvendige gnisninger og negative konsekvenser for grunneier. En god dialog er en meget god forutsetting for et vellykket prosjekt.

Ved siden av tillatelser fra grunneier må man også avklare om tiltaket/ tiltakene er søknadspliktig eller ikke. Hva man kan utføre av tiltak er meget begrenset.

Eksempler utelatt søknadsplikt kan være:

  • Rydde bort avfall og søppel i og langs vassdraget.
  • Renske opp eller påfylle naturlig masse inntil den dybde eller bredde som vassdraget hadde for 5 år siden. (Vannressursloven).
  • Det er også begrensinger om når man kan iverksette tiltak.

Les mer her

Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag sier at du må søke om tillatelse når: 

Fysiske tiltak som medfører eller kan medføre forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer. 

Eksempler på søknadspliktige tiltak kan være:

  • Oppdemming, fisketrapper, kanalisering, grusgraving, utfylling endring av bunnsubstrat eller fjerning av kantvegetasjon.

En god tommelfingerregel er da at de aller fleste tiltak er søknadspliktige.

Søknadskjema om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag finner dere her

  • Ved siden av en søknad til statsforvalter er det lurt å få på plass en avklaring med kommunen. Det kan være tilfeller der tiltakene må ha en avklaring i henhold til kommunen sin reguleringsplan eller en dispensasjon. Ta kontakt med kommunens arealplanlegger.
  • Det er fylkeskommunen som har ansvaret for gjennomføring av vannforvaltningen og oppfølging av vannforskriften. Det å inkludere vannområde-koordinator er et viktig ledd.

Overnevnte lovverk og innsamlinger av tillatelser kan fort virke litt overveldende, men når man setter i gang så er dette faktisk ganske så interessant. Et godt håndverk her er en forutsetning for å lykkes. Et godt håndverk her er også din sikkerhet for eventuelle uante konsekvenser som en følge av tiltakene. Strekk ut en hånd til andre lokale lag og foreninger som har erfaring. Erfaringene dere møter her er til uvurderlig hjelp.

I neste artikkel skal vi bevege oss fra søknadskjemaer til min favoritt som er befaring og analyse. Det er i denne fasen vi skal finne flaskehalser og behovene til sjøørreten.