Sjøørretriket, veien gått og veien videre

Sjøørretriket strekker seg fra Halden i øst til portør i vest. Seks regionlag, 26 kommuner og 45 foreninger som alle vil det beste for sjøørreten. Området er stort og bekkene mange, i starten av prosjektet nesten uoversiktlig mange. For å sette noen tall på dette vil jeg gjerne dra frem et eksempel fra NJFF Østfold.

NJFF Østfold som er en av våre seks regionlag har frem til nå registrert 57 bekker og mindre elver med anadrom reproduksjon. I tillegg kommer 14 bekker der menneskeskapte inngrep eller forurensning forhindrer ørreten fra å reprodusere. Totalt er nå 71 bekker registrert i Østfold.  Ved siden av disse 71 bekkene er det fortsatt 42 «kjente» bekker som ligger på venteliste for undersøkelse. Det er altså minst 113 bekker i et regionlag alene. Vi snakker altså om 400-600 bekker totalt i sjøørretriket sitt nedslagsfelt. Flesteparten av disse sjøørretførende bekkene har behov for hjelp. Det ligger altså noe bak det gamle uttrykket "mange bekker små gjør en stor å".  

Det store geografiske området gjør kartlegging av bekker til en utfordrende og omfattende oppgave.

Lokalkunnskap viktig

Kombinasjonen av regionlag og alle de lokale foreningene er i dette tilfellet nøkkelen til suksess. Uten denne unike lokalkunnskapen ville ikke sjøørretriket ha vært gjennomførbart.

Regionlagene i lag med den lokale frivilligheten er kreftene som holder dette sjøørretprosjektet i gang. Det er her gjennomføringsevnen ligger. Organisering av den lokale frivilligheten er en av NJFF sine størst styrker. Det er viktig at vi husker på dette og setter pris på de utallige dugnadstimer som blir brukt for å bidra positivt for felleskapet. Til NJFF Østfold, NJFF Buskerud, NJFF Akershus, NJFF Telemark, NJFF Vestfold og NJFF Oslo. Med ordet vil jeg bruke anledningen til å ta lua fra hodet, bukke pent å si tusen takk for innsats så langt. En stor takk til dere og en stor takk til alle de fantastiske foreningene dere har under deres respektive «paraply». Det er dere som gjør mitt arbeid mulig å gjennomføre.

Frivillige viktig

I to år har jeg reist rundt og blitt kjent med mange av dere. Fått kjenne litt på kroppen hvordan denne organisasjonen fungerer. I løpet av denne tiden har jeg gjort meg opp noen tanker. Hva fungerer, hva er det som ikke fungerer og hva er det som kan fungere bedre.

Det første jeg tenker på er de frivillige, de som arbeider med hjerte uten lønn nede i bekker og vassdrag. Om jeg skal trekke frem et ord som beskriver hva som virkelig fungerer så blir det ordet dugnad. Når de riktige premisser ligger til rette, har NJFFs lokalforeninger en fantastisk evne til å gjennomføre selv de største prosjekter. Med iver og glede samles de til arbeid og sosialt lag. Med på dette laget ligger organiseringen og støtten fra regionlagene. Det er denne kombinasjonen av positive krefter som til sammen gir en voldsom positiv slagkraft. Dette har imponert meg fra dag en.

Omfattende oppgave

Bekkerestaurering kan være en omfattende og vanskelig oppgave, arbeidet må utføres korrekt og forskriftsmessig. Ved siden av selve restaureringen, skal det fremskaffes tillatelser fra grunneiere, kommune, NVE og statsforvalter. På toppen av dette må prosjektene finansieres, planlegges, gjennomføres og til slutt rapporteres. Det er med andre ord mye kunnskap og arbeid som ligger bak en restaurert bekk.

Noen av NJFFs foreninger besitter denne kunnskap, de kan prosessen fra start til slutt. Gjengangeren her er at det ofte er en eller flere ildsjeler som gjennom en årrekke har opparbeidet seg nødvendig kompetanse. Det er mange andre foreninger som har et ønske om å bidra, men arbeidet stopper ofte opp før det har startet. Svaret på dette ligger i kompleksiteten nevnt over. De har ikke kunnskapen eller nødvendig erfaring tilgjengelig. Gjennomføringslysten ligger altså til rette, men det skorter på gjennomføringsevne.

Så hva gjør vi og hva kan vi gjøre for å få flere foreninger engasjert i bekkerestaurering?

• Vi kan heve kompetansen ved å gjennomføre kurs og foredrag i bekkerestaurering og bekkeforståelse. Her er vi i gang der de første foredragene allerede er gjennomført
   
• Vi kan dele ut guider og håndbøker. Dette er under arbeid, forventet ferdig første halvdel i 2023
   
• Sjøørretveilederen med resten av fagavdelingen er tilgjengelig som en ressurs
   
• Regionssekretæren er tilgjengelig og hjelper til etter beste evne
   
• Foreninger kan dra nytte av hverandre. De som har kompetanse, kan bistå de som ikke har det
   
• NJFF Sjøørretriket hengeren. Vi har en tilhenger tilgjengelig som alle kan låne gratis. Her er det alt av verktøy man trenger til å restaurere en bekk (ikke maskinelt)

Listen over er altså verktøy vi har gjort tilgjengelige gjennom prosjektet Sjøørretriket. Mye av dette fungerer godt, men det er altså utfordringer som må løses om vi skal nå målet om minst ett bekkeprosjekt i hver kommune. Det å opparbeide seg nødvendig kunnskap er lettere sagt en gjort. Det hjelper faktisk ikke med tilgjengelige ressurser om foreningen ikke har ildsjelen / ildsjelene som tar dette eierskapet. Det er her skoen som regel trykker, det er dette vi må finne en løsning på.

Ildsjelene

Arbeidslysten er der, men prosjektene kommer ikke i gang fordi det er for komplekst. Dette forstår jeg så godt. Den lokale Ildsjelen / Ildsjelene som kan ta eierskapet mangler.

Med denne kunnskapen i minne har jeg nå startet arbeidet med en alternativ plan. Listen over er gjeldene, men vi her sentralt må gjøre noe ekstra for de som har lyst, men ikke kommet i gang. Vi må se situasjonen som den er og vi må agere deretter.

Jeg tror løsningen ligger i det vi kaller for gryteferdig. Foreninger som ikke har nødvendig kompetanse, må få gryteferdige prosjekter.  Den enkelte forening får søknader, tillatelser, finansiering, restaureringsplan og sluttrapport ferdig laget. Det eneste foreningene skal gjøre er å gjennomføre et prosjekt som ligger klart. Prosjektene blir tilpasset den enkelte forening sin dugnadskapasitet. Med en slik løsning kan foreningene ha litt lavere skuldre da de vet at prosjektene er korrekt utført etter forskrift og rapportert til de riktige instanser.

Med tiden vil og den enkelte forening få hevet sin kompetanse. Det er mye læring av å bake en kake etter en ferdig og utprøvd oppskrift.

Så hvem andre er det som skal lage disse gryteferdige prosjektene?

Vannområder og kommuner har et mål og et krav som sier at alle vannveier skal ha en økologisk og kjemisk god tilstand. Min jobb fremover blir altså å knytte en nærmere kontakt mellom vannområde, kommune og den enkelte forening. NJFF er en viktig ressurs forvaltingen kan bruke for å nå målet om økologisk god tilstand. Det å knytte denne kontakten nærmere, vil gi den enkelte forening drahjelp i riktig retning. Vi er ikke i mål, men arbeidet er i gang. Jeg skal komme tilbake med mer informasjon så fort dette foreligger.

Formålet med dette litt lange innlegget er å gi dere et lite innblikk i arbeidet som pågår, samt planene og tankene bak prosjektet NJFF Sjøørretriket. Har dere spørsmål ta kontakt.

Tusen takk for oppmerksomheten, godt nytt år og lykke til i bekk og foss.

Bjørn Tore Kjølholt

Sjøørretveileder NJFF