Fang og slipp
Fang og slipp-praksisen er det ulike meninger om både blant sportsfiskerne og i befolkningen ellers. Det handler både om rent etiske vurderinger og om god forvaltning av fiskebestander.
Publisert: 30. juni 2021 kl. 10.33
Gjenutsetting av allerede fanget fisk har lange tradisjoner. Særlig gjelder det gjenutsetting av fisk under minstemål eller dersom den fisken en fanger er en art det ikke er tillatt å ta opp (f.eks. ål som er fredet). I de seinere år er det i tillegg blitt ganske vanlig i fiske etter laks at en pålegges å sette ut hunnfisk eller all laks over en viss størrelse. Gjenutsetting basert på minstemål, størstemål og forbud mot å ta opp enkelte arter kalles gjerne regelstyrt gjenutsetting, og kan være et effektivt forvalningsgrep.
Gjenutsatt på god måte er overlevelsen til arter som laks, ørret og harr høy, men gjenutsettingen kan likevel resultere i at fisken kan trenge tid på å få tilbake full vitalitet. Andre arter, slik som makrell eller brosme tatt på dypet, tåler gjenutsetting svært dårlig og bør aldri slippes uti igjen. Dette gjelder også fisk som blør fra gjellene – uansett art.
NJFF støtter fang og slipp som et rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler beskatning.