Villreinen taper igjen

5. april kom regjeringen med sin stortingsmelding om villrein, hvor hensikten er å skissere politikk og tiltak for å redde villreinen og ta vare på leveområdene deres.

NJFF hadde forventet mer av meldingen enn det som er lagt fram. 

24. april var vi i muntlig høring i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Her kan du lese vårt skriftlige innspill.

God beskrivelse til liten nytte

Stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av situasjonen og statusen for villreinen.

Som kjent er villreinen på rødlista som en nær truet art. Det er også kjent at årsakene til den kritiske situasjonen i stor grad handler om nedbygging og forstyrrelser slik at villreinen hverken har plass eller får ro til å leve naturlige liv ut fra sine behov. I tillegg kommer utfordringer med klimaendringer og sykdommer, som igjen går ut over villreinens kondisjon.

Når vi vet alt dette, og regjeringen i stortingsmeldingen gir gode beskrivelser av situasjonen, er det derfor skuffende at det ikke er bedre sammenheng mellom virkelighetsbeskrivelsen og innholdet i de foreslåtte tiltakene.

Urealistisk tidsplan

Selv om ønsket politikk i stortingsmeldingen isolert sett er bra, så legges det ikke opp til tiltak som faktisk kan møte utfordringene innenfor arealforvaltning. Det tas også for mange forbehold og det legges opp til for mange mulige unntak på flere områder.

Det er omfattende prosesser som skal til for at villreinområdene skal kunne komme opp til god kvalitet. Endringer som gjøres i dag, vil trenge betydelig tid for å kunne gi ønsket effekt.

NJFF støtter opp om målene om å først stoppe den negative utviklingen i villreinområdene for deretter å nå moderat kvalitet for alle villreinområdene og så oppnå god kvalitet for de nasjonale villreinområdene. Tidsplanen er imidlertid urealistisk.

Jakt, fiske og friluftsliv er viktig

Stortingsmeldingen slår fast at jakt, fiske og annet friluftsliv er ønskede aktiviteter, og at jakta er en viktig brikke i bestandsforvaltningen av villreinstammene.

NJFF er en pådriver for at vi må utøve friluftslivet på en måte som tar hensyn til villreinen, og har lenge jobbet for positive virkemidler for god ferdsel i villreinområdene. Vi synes det er positivt at meldingen legger opp til å bruke informasjon og tilrettelegging for å kanalisere ferdsel bort fra områder som er viktig for villreinen. Ved å veilede friluftsfolket og satse mer på proaktive tiltak, kan man bidra til å bedre forholdene for villreinen samtidig som vi ivaretar de viktige allemannsrettene om ferdsel og opphold i fjellet.

Allerede i dag praktiseres restriksjoner i form av soner med jaktforbud for å sikre villreinens trekkmuligheter. Slike tiltak må være kunnskapsbaserte, og avgrenset i tid og rom. Vi er bekymret for signaler i stortingsmeldingen om å regulere bort, eller sterkt begrense, enkelte former for ferdsel ved en gjennomgang i verneforskriftene. Dette kan gi en uthuling av allemannsretten som vi må være på vakt mot. Ferdselsforbud må være siste utvei som kan tas i bruk når positive virkemidler ikke oppnår nødvendige forbedringer for villreinen.

Flere krav, færre unntak

Hvordan kommunene har valgt å styre arealbruken, er en av hovedutfordringene for villreinen. Slik NJFF ser det, må det stilles mer konkrete krav til kommunene som arealforvaltere, og de regionale forvaltningsplanene må bli mer bindende for kommunene enn i dag.

Selv om stortingsmeldingen signaliserer at nedbygging og arealinngripen i størst mulig grad må begrenses, åpnes det likevel for videre nedbygging dersom det er «tungtveiende samfunnsinteresser» som ligger i den andre vektskåla. Vi vet hva det betyr: Villreinen kan tape igjen.

Samlet sett kan vi oppsummere tiltakspakka til at den er for lite konkret på flere områder, det tas for mange forbehold og det er for mange mulige unntak.

En for alle, alle for en

Skal vi klare å ta vare på villreinen, er det viktig at samfunnets sympati for villreinen er stor. Det vil si at alle må bidra med sitt. Villreinen er vårt felles ansvar.